Studentinnlegg: Snørr og slim – hvorfor det?

Den ubehagelige, tette følelsen i hodet, den konstant rennende eller tette nesa, og den såre halsen. Hva er det egentlig kroppen holder på med når vi blir forkjølet?

foto av smårolling der hele ansiktet trekker opp til et nys

Illustrasjon: colourbox

Vi opplever det hver høst. På skolen, jobb, eller på trikken rundt oss hører vi gjentatte snufs, host og nys. Vinteren er på vei, og med den kommer en ny runde forkjølelser.

Selve ordet – forkjølelse – er både korrekt og villedende på samme tid. Det er korrekt i den forstand at det å bli kald øker risikoen for å bli syk, men galt i den forstand at å bli kald er en nødvendighet for å bli det. Det som skjer når du en morgen går fra frisk og rask, til neste morgen å være tett og snørrete, er en plagsom påminnelse om et immunforsvar som holder deg i live hver eneste dag. Spesielt godt merker du et av førstelinjeforsvarene kroppen din har satt opp, nemlig slim.

Det finnes mange ulike og topptrente soldater på innsiden av kroppen vår, klare til å sloss for harde livet om en inntrenger skulle melde sin ankomst. Likevel, det aller beste er om inntrengerne aldri kommer så langt. Her kommer slimet på banen.

En forkjølelse er et angrep på kroppen fra virus – bittesmå inntrengere bestående kun av arvestoff, og som regel en beskyttende kappe av protein. Virusinntrengerne kan ikke formere seg på egenhånd, de trenger oss. De ser på våre celler som fabrikker de kan utnytte for å oppnå sitt mål: å lage flere kopier av seg selv. I cellene våre finner virus maskineriet de behøver for å gjøre nettopp det.

Det første inntrengeren må gjøre er derfor å innta cellen.

Fargeblyant-tegning av virus som benytter en celle til å kopiere seg.
Virus er avhengig av våre cellers maskineri for å kunne kopiere seg selv. llustrasjon: Herman Müller-Nilsen

Vanligvis ligger det et lag med slim på overflaten av luftveiene våre. Det er der for å forhindre inntrengerne i å innta cellene.

Sett at du en tidlig vinterdag går ut i kulda, og går til trikken. Den kalde lufta gjør at slimhinnen i luftveiene tørker ut, og det blir mindre slim. I tillegg synker temperaturen i nesa raskt. Ved et fall i kroppstemperatur på en til to grader, synker temperaturen i nesa med seks grader. Seks grader kaldere enn kroppstemperatur passer de ørsmå inntrengerne helt ypperlig, faktisk er det akkurat den temperaturen de vil ha når de skal lage nye kopier av seg selv.

I løpet av dagen tar du i dørhåndtak, puster inn luften du deler med mennesker rundt deg, og vandrer kanskje til og med inn i et minuttferskt nys. Slimet er ikke lenger tilstrekkelig beskyttende, og temperaturen i nesa er blitt virusoptimal. Slimhinnen er nå nærmest blitt til en virusinkubator, og forkjølelsen er et faktum.

Fargeblyanttegning av virus som henger under en nese, og som er i trøbbel på grunn av mye slim.
Ved å produsere mer slim blir jobben tøffere for virus. 
llustrasjon: Herman Müller-Nilsen

Kroppen reagerer på dette med å masseprodusere slim. De topptrente forsvarerne på innsiden er i gang med å utrydde inntrengere som allerede er inne, men nesten like viktig er det å forhindre at skuta fortsetter å ta inn vann. Ved å teppelegge slimhinnene med et tykt, seigt lag, så iherdig at du stadig vekk må snyte vekk overskuddet, blir jobben til nye inntrengere vanskeligere.

I tillegg kommer trangen til å nyse. Nyset er enda et av kroppens forsøk på å kaste ut de uønskede leieboerne. Men å  nyse hjelper også viruset å spre seg. De nye viruspartiklene blir kastet ut i omverdenen, og smitter til nye individer.   

 

 

 

Dette blogginnlegget ble første gang publisert 13. februar 2019, i en blogg tilknyttet medisinkurset "immunitet - evolusjonære og pasientnære perspektiv".

Av Herman Müller-Nilsen
Publisert 1. nov. 2019 10:00 - Sist endret 1. nov. 2019 10:00
Lege undersøker et barns tunge

Medisinbloggen

En fagblogg fra Det medisinske fakultet, UiO.

Har du tips til temaer på bloggen? Send e-post til medisinbloggen@medisin.uio.no

Ønsker du beskjed når det kommer nye innlegg?
Abonner på oppdatering her