Studentinnlegg: Egne celler i kampen mot kreft

Har du tenkt på at dine egne celler kan drepe hverandre?

Tegnet scene fra en blodåre. Hvit blodcelle sitter oppå en kreftcelle som klorer seg fast til åreveggen.

Hvit blodcelle angriper kreftcelle. Illustrasjon: Colourbox.

Vi har ca en billiard celler i kroppen. Disse jobber sammen hver eneste dag for å holde deg i live. Ikke alle cellene er like samarbeidsvillige. Noen kommer ut av kontroll. 

Fra vanlig celle til kreftcelle

Kroppen vår er avhengig av celler som deler seg. Noen deler seg mye og andre ikke i det hele tatt. Celler er ikke perfekte og av og til oppstår det feil. Om det blir mange av dem i arvestoffet (mutasjoner) kan cellene utvikle seg til kreftceller. Kreftceller får helt nye egenskaper. De deler seg uhemmet og kan forlate sitt egentlige ”hjem” og spre seg til nye steder i kroppen.

Heldigvis er ikke alt håp ute. Kroppen har mange måter å oppdage feil og reparere seg selv på. En av disse metodene er rett og slett å drepe den skadede cellen. Hvis ikke feilene kan repareres må cellen dø en stille og kontrollert død. Dette sørger våre egne immunceller for.

Drap av syke celler

Vi har spesialiserte celler i kroppen som er designet for å oppdage og drepe celler som er kommet ut av kontroll. T-celler og NK-celler er slike celler. De virker på forskjellige måter.

Øverst: T-celle dreper syk celle. Nederst: T-cellen lar en frisk celle være i fred.
Figur 1. T-celle som dreper syk celle. Øverst: HLA-proteinet avslører at den syke cellen er syk og T-cellen går til angrep. Nederst: HLA-proteinet på en frisk celle viser ikke tegn på sykdom. Illustrasjon: Tine Marie Moen

 

Hver celle i kroppen er utstyrt med molekyler som gjør at angrepscellene våre skal kunne gjenkjenne hvilke celler som er syke, eller fremmede, og hvilke som er friske. Disse molekylene kalles HLA og er som en lås på utsiden av cellen. Riktig nøkkel må til for at cellen skal gå til angrep. T-celler binder seg til HLA-proteinet, og kan da oppdage om cellen er syk eller ikke. Er den syk blir den drept av T-cellen (figur 1).

 

Tegning av T-celle og NK celle på venstre side, på høyre side en celle som har gjemt HLA. T cellen er forvirret, NK cellen kan drepe.
Figur 2. NK-celle som dreper syk celle. Når NK-cellen oppdager en syk celle som ikke har HLA på overflaten lenger går den til angrep. I denne situasjonen er ikke T-cellen i stand til å oppdage sykdom. Illustrasjon: Tine Marie Moen

 

 

 

For å unngå å bli oppdaget av T-cellene hender det at kreftceller «gjemmer bort» HLA proteinet. Hva skjer da? Da kommer NK-cellene på banen. NK-celler, natural killer cells, er eksperter på å oppdage celler som «gjemmer bort» HLA.. Hvis det ikke er HLA til stede går NK-cellen til angrep (figur 2).

 

 

 

Kreftcellene kan lure forsvarscellene

Så hvorfor får noen likevel kreft? Hvorfor slipper noen kreftceller unna kontrollen?

Kreftceller endrer arvestoffet sitt hele tiden for å ”lure” immunforsvaret vårt. Kun de kreftcellene som har lært seg å unnslippe immunforsvaret deler seg videre. De gjennomgår en naturlig seleksjon der de mest tilpasningsdyktige overlever. De har for eksempel ”gjemt” HLA eller de har programmert immuncellene til å slutte å angripe eller rett og slett dø.

I en normal situasjon skal forsvarscellene våre avslutte et angripe når fienden er eliminert. Derfor har T-celler egne måter å skru seg selv av på. Dette kan kreftcellene utnytte.

Kreftceller har med seg alle genene som friske celler har. Faktisk har alle celler i kroppen de samme genene. Grunnen til at cellene våre blir forskjellige er fordi de ”leser av” genene ulikt. Kreftceller kan påvirke forsvarscellene til å skru på ”nye” gener. På den måten lager de nøkler som gir signal om å ikke angripe.

Vekke forsvaret til live

Kan vi slå tilbake? Mange år med forskning har ført til flere og flere mekanismer for å vekke immunforsvaret igjen. Et eksempel er å blokkere signalene T-cellene får fra kreftcellene. Dette åpner opp nye muligheter og er et av grunnlagene i immunterapi.

Kanskje vårt beste forsvar i kampen mot kreft ligger nettopp i oss selv?

 

Dette blogginnlegget ble første gang publisert 20. februar 2019, i en blogg tilknyttet medisinkurset "immunitet - evolusjonære og pasientnære perspektiv".

 

Abonner på varsling av nye blogginnlegg

Av Tine Marie Enoksen Moen
Publisert 13. des. 2019 14:00 - Sist endret 13. jan. 2020 13:26
Lege undersøker et barns tunge

Medisinbloggen

En fagblogg fra Det medisinske fakultet, UiO.

Har du tips til temaer på bloggen? Send e-post til medisinbloggen@medisin.uio.no

Ønsker du beskjed når det kommer nye innlegg?
Abonner på oppdatering her