– Rus er noe de aller fleste i Norge har et forhold til. Det store flertallet drikker alkohol, og noen få bruker andre rusmidler, sier Stig Tore Bogstrand.
Han er Professor II ved Avdeling for folkehelsevitenskap ved Universitetet i Oslo.
– Alle former for rus kan føre til avhengighet, også alkohol. Rus utgjør en sykdomsrisiko, som kan ramme alle som bruker det. I tillegg har noen mennesker særlig risiko for å bli avhengige eller syke, sier Bogstrand.
Han forteller at alkoholkonsum kan føre til forhøyet risiko for å få kreft og andre sykdommer.
– Norge og Europa har et mål om å redusere skadelig alkoholbruk med 10 prosent innen 2025. Dette krever tiltak for å redusere forbruket, på både individ og befolkningsnivå. Dette er klassisk folkehelseproblematikk; hvor vi identifiserer en risiko og finner tiltak for reduksjon, sier Bogstrand.
Tiltak på individ- og befolkningsnivå er viktig for å hindre rusmiddelavhengighet
– Vi vet at alkohol kan være skadelig. Tradisjonelt har det å begrense tilgang til rusmidler og alkohol vært hovedtiltaket i Norge for å hindre rusavhengighet, forteller Bogstrand.
Dette innebærer tiltak som høy pris på alkohol, forbud mot å reklamere for alkohol, og Vinmonopolet.
– Mange tiltak gjøres på befolkings og individnivå i Norge, for å redusere rusmiddelbruk og helseskader som skyldes dette. Vinmonopolet er en kjent måte å regulere tilgang til alkohol på, sier Bogstrand.
Her gjøres dette gjennom regler for hvem som har lov til å selge vin og brennevin, aldersgrenser for kjøp av alkohol, og salg av alkohol i begrensede åpningstider.
– Eksempel på tiltak på individnivå kan være alkoholtesting i trafikken, for å hindre at mennesker kjører i ruspåvirket tilstand, sier Bogstrand.
Med en mastergrad i folkehelsevitenskap og epidemiologi lærer du å iverksette folkehelsetiltak som fungerer
– Vi iverksetter mange tiltak for å redusere rusmiddelmisbruk. Da er det viktig å undersøke om tiltakene fungerer, og at grupper som er særlig utsatt får gode tiltak for å redusere bruk, sier han.
Under mastergraden i Folkehelsevitenskap og epidemiologi vil du lære mer om hvordan du kan iverksette og vurdere tiltak for å bedre folkehelsen.
– Vi er flinke i Norge på tiltak mot rusavhengighet på samfunnsnivå, men vi er mindre gode på tiltak på individnivå, og til å adressere alkohol i grupper som er særlig utsatt for skadelige effekter, forteller Bogstrand.
– Noen tiltak går på bekostning av individets frihet, og da blir det et politisk spørsmål om hvilke tiltak som kan settes i verk og ikke, fortsetter han.
– Vi vet at brosjyrer og informasjonskampanjer fungerer best på personer som er flinke til å gjøre gode helsevalg fra før. Derfor er det viktig å finne tiltak som fungerer for de mest utsatte gruppene, fortsetter han.
Bogstrand forsker på forebygging av skadelig rusbruk
– Det største forskningsprosjektet jeg er en del av er et prosjekt hvor vi ser på effekten av intervensjoner for å redusere overforbruk av alkohol og vanedannende legemidler, forteller Bogstrand.
– Vi ser hovedsakelig på pasienter som er innlagt på sykehus, men også personer med tyngre rusproblematikk, og deres somatiske helse, sier Bogstrand.
Prosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom OUS, St Olavs hospital og Lovisenberg Diakonale Sykehus, og består av flere delprosjekter.
– Målet med prosjektet er å innføre og evaluere nye tiltak rettet mot pasienter som legges inn på sykehus, og som sliter med overforbruk av ulike rusmidler i tillegg til den sykdommen de legges inn for, forteller Bogstrand.
Tiltak gir bedre oppfølging av pasientene
Eksempel på tiltak starter med bedre generell kartlegging, videre vurdere om noen av pasientene har nytte av henvisning til behandling for ruslidelser, og å identifisere pasienter som har høyere risiko for å utvikle alkoholdelirium.
Det kan også være å identifisere pasienter som bør oppfordres til reduksjon, når de er i et sykdomsforløp.
– Mange pasienter vet at de har et problem, men helsetjenesten har ikke vært gode nok til å tematisere dette problemet og ivareta pasientene. Det er viktig å gjøre det normalt å snakke om sin rusbruk med helsepersonell, slik at man kan få råd om dette også på samme måte som kosthold og mosjon, forteller Bogstrand.
– I prosjektet ønsker vi å bedre sammenheng mellom vanlig somatisk helsetjeneste og rusrehabilitering, slik at tjenestene henger bedre sammen, fortsetter han.
Forskere bruker ulike metoder for å analysere rusbruk blant pasienter
Bogstrand bruker ulike metoder for å studere rusmisbruk i ulike forskningsprosjekt, både data fra helseregistre og spørreskjemaundersøkelser med selvrapporterte data.
– Vi analyserer også blod eller spyttprøver for å kartlegge rusbruk i ulike grupper. Da kan vi se hvilke rusmidler folk bruker, og hvor mye de har tatt av disse, sier Bogstrand.
– Vi studerer bruk av rusmidler i mange ulike grupper; blant bilførere, pasienter på sykehus, og mennesker som dør av overdose, sier Bogstrand.
Helseskader som skyldes rusmiddelbruk er ujevnt fordelt i samfunnet
Sosial ulikhet i helse er spesielt gjeldende innenfor rusfeltet. Rusmiddelrelaterte helseskader er for eksempel ujevnt fordelt i samfunnet.
Bogstrand jobber nå med et delprosjekt, hvor han ser på sykelighet og tilgang til helsetjenester blant personer med rusavhengighet. Prosjektet gjøres i samarbeid med Oslo kommune.
– Vi vet at mennesker med rusavhengighet dør 20 år tidligere enn normalbefolkningen. Vi gjør derfor en kartlegging av disse, for å finne strategier for å bedre helsen deres, forteller Bogstrand.
Internasjonalt forskningsprosjekt ser på sammenhengen mellom rus og trafikkulykker
I tillegg har Bogstrand jobbet internasjonalt med forskningsprosjekt hvor ulike helseutfall og rusbruk har vært tema.
– I et prosjekt ser vi på sammenhengen mellom rusbruk og trafikkulykker i lav- og mellominntektsland. Flere land ser nå en økning i trafikkulykker, som skyldes at det nå er flere biler på veien. Mange av disse ulykkene er alkoholrelaterte, forteller Bogstrand.
– I samarbeid med land som Brasil og Malawi, har vi studert sammenhengen mellom alkoholbruk og trafikkulykker, fortsetter han.
Han anbefaler studenter som er interessert i folkehelsespørsmål og rusmiddeltematikk, å søke master i Folkehelsevitenskap og epidemiologi.
– Rusfeltet er et spennende felt, hvor det trengs mer forskning, fortsetter han.
Bogstrand er utdannet sykepleier
Bogstrand er utdannet sykepleier, og har åtte års erfaring fra akuttmottaket på Ullevål sykehus, hvor han begynte å forske.
– Her ble jeg interessert i rusbruk blant vanlige pasienter som ble innlagt på sykehus. Mange hadde med seg et høyt rusmiddelbruk i tillegg til tilstanden eller symptomene de kom inn på sykehuset med, forteller Bogstrand.
På Ullevål ble Bogstrand med i et prosjekt, som skulle kartlegge rusmiddelbruk hos pasienter som kom inn på sykehuset med skader.
– Dette prosjektet ble min doktorgrad, og så fortsatte jeg å arbeide i forskning etter det, forteller han.
Bogstrand arbeider i dag, i tillegg til UiO, ved Seksjon for rusmiddelforskning ved Oslo universitetssykehus (OUS), hvor han leder en forskergruppe, som studerer sammenhengen mellom rusmisbruk og helseutfall. Han deltar også i flere samarbeidsprosjekter mellom OUS og UiO.
Les mer:
- Master i Folkehelsevitenskap og epidemiologi ved Universitetet i Oslo
- Master i folkehelsevitenskap og epidemiologi gir jobb i ulike sektorer – lokalt, nasjonalt og internasjonalt
- Masterprogrammet i folkehelsevitenskap og epidemiologi tilbyr eget emne i folkehelseetikk
- Kommunene satser på folkehelsearbeidet for å skape et bærekraftig samfunn
- Epidemiologi er viktig for folkehelsen
- En folkehelserådgiver jobber med å fremme god helse i befolkningen
- Kommuneoverlegen har ansvar for helseberedskap og smittevern i kommunen
- Få kompetansen samfunnet trenger med en master i folkehelsevitenskap og epidemiologi
- Første masterprogram i Norge med egen studieretning innen epidemiologi