Forebyggende folkehelsearbeid er viktig for gode helsevalg

Med en aldrende befolkning og et helsevesen som utfordres, er det helt nødvendig med gode og kunnskapsrike fagfolk som kan bidra med kunnskap for god forebygging og oppfølging av både ikke-smittsomme og smittsomme sykdommer.

Tre personer bak et bord.

Mina Gerhardsen fra Nasjonalforeningen for folkehelsen, Annica Øygard fra Folkehelseforeningen og Gunnar Telnes fra NaKuHel møter studentene på Folkehelsevitenskap og epidemiologi på Harald Schjeldrups Hus til seminar. Foto: Ine Eriksen, UiO.

– I dag er for mye av innsatsen rettet mot å løse det som oppstår, framfor å hindre at det skjer, sier Mina Gerhardsen, generalsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelsen. 

Avdeling for Folkehelsevitenskap ved Universitetet i Oslo har invitert Mina Gerhardsen til en paneldebatt sammen med blant annet Annica Øygard, generalsekretær i Folkehelseforeningen og Gunnar Telnes fra NaKuHel. Sammen møter de studentene ved master i Folkehelsevitenskap og epidemiologi ved Universitetet i Oslo.

Mina Gerhardsen mener vi har store utfordringer knyttet til ikke-smittsomme sykdommer.

– Når nesten 90 prosent av sykdomsbyrden vår handler om sykdommer knyttet til levevaner, sier det mye om det store potensialet vi har for forebyggging. Her gjør vi altfor lite i dag. Det gjør at vi er sykere enn vi trenger å være, og vi dør før vi bør, sier hun. 

Seminar om folkehelsearbeid for masterstudentene

Avdelingsleder Ragnhild Hellesø forteller at studentene som begynte i fjor høst har hatt innføring i folkehelse, epidemiologi og bærekraft, helsepedagogikk og helsekompetanse, og medisinsk og helserelatert forskningsetikk. I tillegg har de hatt en generell innføring i ulike forskningsmetoder. 

– Studentene tar nå det nye emnet folkehelse og aldring. Her får de belyst ulike dimensjoner og perspektiver på aldring, og målet er å fremme kritisk refleksjon og få forståelse og innsikt i trender og samfunnsutvikling som har relevans i folkehelsearbeid, forteller Hellesø.

Studentene skal også få kunnskap om hvordan man kan trekke veksler på eldres ressurser og samspillet med samfunnet for øvrig. Studentene planla selv seminaret og stilte flere gode spørsmål som de er opptatt av. Det ble en engasjert og lærerik debatt.

Kompetanse som trengs i Nasjonalforeningen

– Nasjonalforeningen for folkehelse er opptatt av å være der vi trengs. I 2024 handler det om å ta tak i at vi har for mye ikke-smittsom sykdom, vi har uakseptabel ulikhet som påvirker liv og helse og vi vil få mange flere eldre med demens, som vil trenge hjelp og omsorg, forteller Gerhardsen.

Nasjonalforeningen jobber i flere spor, fra egne aktiviteter som gjør en positiv forskjell, politisk påvirkning for å få til endring og som forskningsaktør for å få fram kunnskap og etterhvert en kur mot demens.

Studentene spør: hvordan jobber Nasjonalforeningen med ulike perspektiver på folkehelsearbeid rettet mot den eldre befolkningen?

– Som folkehelseorganisasjon jobber vi politisk for bedre helse i hele befolkningen. Da handler det om å legge til rette for gode helsevalg, som at det er gode gang-og sykkelveier slik at folk kan velge bort bilen eller lave nok priser på sunn mat, så alle har råd. Vi har også nær 500 lokallag som tilbyr ulike aktiviteter i sine nærmiljøer. Her er det mange seniorer med, så gjennom våre gågrupper og andre aktiviteter er vi med på å bidra til at flere eldre er fysisk aktive. 

Folkehelsearbeidere må samhandle med ulike samfunnsaktører i sitt arbeid

Nasjonalforeningen har flere eksempler på hvordan de jobber mye med å bygge gode allianser.

– I saker som daglig fysisk aktivitet i skolen og forbud mot reklame for usunn mat rettet mot barn, har vi mange andre frivillige organisasjoner og kunnskapsmiljøer med på laget. Vi er også en partner for Helsedirektoratet og bidrar med våre faglige innspill i en rekke saker, på samme måte som vi ofte gjør det samme for aldring og helse, sier Gerhardsen.

Hun poengterer at samarbeid er en del av deres arbeidsmetode –  men hvem vi samarbeider med varierer naturlig nok fra sak til sak. 

– Vi er opptatt av samfunnsperspektivet, så for Nasjonalforeningen er det interessante kunnskapen om de strukturelle årsakene og løsningene, framfor råd og tips til den enkelte. Vårt mål er å påvirke til økt innsats og engasjement for de tiltakene som treffer i bredden, som billigere sunn mat. Nasjonalforeningen ønsker også mer oppmerksomhet om sosial ulikhet i helse og hva ulikhet gjør med muligheten for å være frisk og leve lenge, avslutter Gerhardsen.

Bildet kan inneholde: bord, vindu, servise, frakk, pulten.
Masterstudentene i dialog med Nasjonalforeningen for folkehelse og Folkehelseforeningen om hvordan foreningene jobber med folkehelsearbeid. Foto: Ine Eriksen, UiO.

Les mer:

Av Christina Heesch
Publisert 15. feb. 2024 13:46 - Sist endret 15. feb. 2024 13:59