Nettsider med emneord «helsepolitikk»

Det er flere som dør i selvmord blant de som mottar arbeidsavklaringspenger (AAP) enn de som er i arbeid.

Menn lever i gjennomsnitt kortere enn kvinner. Om vi ser nærmere på menns levealder og sosiale forskjeller, er forskjellen mellom menn og kvinner enda større.

Brukere kan gi oss forskere viktige innspill som øker helseforskningens betydning og kvalitet.

Siden 2009 har fødselstallene falt over hele Europa, og Norge er ikke noe unntak. Kan vi påvirke dette gjennom politiske beslutninger?

Mange som soner i fengsel har store helseutfordringer. Også i lang tid etter løslatelse kommer denne gruppen dårligere ut enn andre. Helsetiltak rettet mot innsatte har derfor potensial til å forbedre folkehelsen generelt og redusere dødeligheten spesielt. Men hvorfor er det sånn? 

Manglende oppmøte til sykehustimer kan koste deg dyrt. Det såkalte fraværsgebyret sørger for det. Men hva er egentlig hensikten med gebyret, og hva er begrunnelsen for i det hele tatt å bruke det på norske sykehus?

Vi har nesten klart å glemme koronapandemien og alt den medførte, men vi husker at det raskt ble laget gode vaksiner. Kan vi forvente det samme neste gang?

Helseøkonomimiljøene i Norge inviterer til presentasjoner og diskusjoner om dagsaktuelle helsepolitiske problemstillinger. Slik som ventetider; beslutningsusikkerhet i økonomisk evaluering; perspektiv og prioriteringer; allmennlegetjenesten; fedme, Alzheimers og nye behandlinger.

Hvordan ville helsetjenestene våre vært om det ble forsket mer på helse og kjønnsforskjeller? Vi ser på kjønnsforskjeller i sykdommer som rammer hjernen.

Lipoprotein (a) er en arvelig risikofaktor for hjerte- og karsykdom. Høye nivåer kan gi deg opptil tre ganger så høy risiko for hjerteinfarkt og slag, likevel er den ukjent for flere.

I dette prosjektet forsker vi på tekstlige representasjoner av koronakrisen i norske helsepolitiske dokumenter.

Fibromyalgi er en sammensatt sykdom. Hva vet vi om årsaker og symptomer? Og er det mulig å bli frisk?

Det har vært snakk om fastlegekrise i mange år. Men angår det deg? Kanskje. En stabil fastlege kan forhindre sykehusinnleggelser og tidlig død.

Etter to års pause på grunn av pandemien kan de helseøkonomiske forskningsmiljøene i Norge nok en gang invitere til nasjonal helseøkonomikonferanse.

Helsetjenestene i Norge koster mer enn 70 000 kroner per innbygger per år. Da er det er viktig at vi bruker ressursene best mulig. Hvilke sykdommer skal få hvilken behandling, hvor og av hvem? Helseøkonomisk forskning dreier seg om hvordan vi finner ut av slike spørsmål.

I løpet av to tiår vil ikke livmorhalskreft lenger være et folkehelseproblem i Norge.

FN-dagen 24. oktober er en god påminnelse om FNs bærekraftsmål. Men hvordan skal vi jobbe med bærekraft og helse? I dette blogginnlegget beskriver jeg sammenhengen mellom bærekraft, målene og helseutdanningen.

Med en stamcellebank vil Norge stå bedre rustet til å behandle de tusenvis av nordmenn som rammes av blindhet, diabetes, Parkinsons sykdom, MS, ALS, hjerte- og karsykdommer og mange andre sykdommer.