Medisinbloggen

Ett folkehelseproblem mindre

I løpet av to tiår vil ikke livmorhalskreft lenger være et folkehelseproblem i Norge.

Norges innsats for å forhindre livmorhalskreft har gitt resultater. Foto: Colourbox

Ifølge vår forskning kan nedgangen i livmorhalskreft tilskrives en rekke tiltak fra norske myndigheter det siste tiåret. Norges innsats for å eliminere livmorhalskreft kan kalles begynnelsen på en suksesshistorie

Hvordan har Norge kommet så langt?

I følge definisjonen fra WHO er sykdommen eliminert som folkehelseproblem når forekomsten er på mindre enn fire tilfeller per 100 000 kvinner. https://www.who.int/publications/i/item/9789240014107

Norge har hatt et screeningprogram for livmorhalskreft siden 1990-tallet. Det har hjulpet oss å oppdage sykdommen før den blir dødelig. Det siste tiåret har innsatsen blitt forsterket, ikke minst takket være ny teknologi. Norge har innført flere tiltak:

I 2009 ble det eksisterende norske barnevaksinasjonsprogrammet styrket med et program for vaksinasjon av 12 år gamle jenter mot kreftfremkallende humant papillomavirus (HPV). HPV forårsaker de fleste tilfeller av livmorhalskreft samt kreft i ytre kjønnsorganer, munnhule og svelg.
I 2016 be det gjennomført en midlertidig "innhentings" -vaksinasjonskampanje for å nå eldre jenter som ikke tidligere hadde blitt vaksinert.
Vi har vi byttet til en vaksine som indirekte beskytter mot et større antall kreftfremkallende HPV-infeksjoner.
Vaksinasjonsprogrammet har blitt utvidet til å også gjelde 12 år gamle gutter.
Screeningsprogrammet for livmorhalskreft har blitt oppdatert med det nyeste av teknologi, dvs. primær HPV-basert testing.

Våre utregninger viser at hvert enkelt tiltak har fremskyndet tidspunktet for når vi er kvitt livmorhalskreft som folkehelseproblem. Uten disse strategiene ville Norge neppe klart å fjerne sykdommen, men i stedet forventer vi nå at hvert punkt på lista vil bidra til å fremskynde elimineringstidslinjen.

Vi har for eksempel regnet ut at vaksinering av 12 år gamle jenter gjør det mulig å eliminere livmorhalskreft som folkehelseproblem innen 2056. Vi anslår at de neste tiltakene vil fremskynde prosessen kumulativt, og til sammen med hele med 17 år. Da kan livmorhalskreft være borte som folkehelseproblem i 2039.

Bildet kan inneholde: rektangel, skrift, parallell, skråningen, nummer. — For hvert tiltak innført rykker slutten på livmorhalskreft som folkehelseproblem nærmere. Strategiene ble innført i 2009, 2016, 2017, 2018 og 2020 og med det har forventet slutt blitt fremskyndet fra 2056 via 2051, 2049 og 2048, til 2039.

Dette betyr ikke at sykdommen er fullstendig utryddet, men at antallet tilfeller blir lavt nok til at den ikke lenger kalles et folkehelseproblem. Vi forventer at strategien med screening og vaksinering vil redusere antall tilfeller av livmorhalskreft i Norge med 60% i løpet av det neste århundre.

Matematiske modeller gir svar

For kunne analysere dette på befolkningsnivå har vi utviklet en matematisk modell. Den ser på hvilken effekt de forskjellige strategiene har, og analyserer hvordan infeksjoner beveger seg fra person til person og hvordan livmorhalskreft utvikler seg fra disse infeksjonene.

Vi brukte tall fra Kreftregisteret og Folkehelseinstituttet for å tildele verdier til modellen vår. Der vi var usikre på disse verdiene, gjorde vi ulike antagelser om verden for å se om det ville gi forskjellige konklusjoner i modellen vår.

Bildet kan inneholde: fargerikhet, rektangel, plott, skråningen, skrift. — Søylene viser hvor mange tilfeller av livmorhalskreft hvert tiltak vil forhindre i løpet av dette århundret. Prosenttallene over søylene viser hvor stor reduksjon dette er det sammenlignet med en situasjon uten tiltak.

Denne typen forskning kan hjelpe oss å ta politiske beslutninger. I dette tilfellet kan vi ikke bare beskrive resultatene av gjeldende retningslinjer (strategi 1-5), men også beregne hva som kan skje i fremtiden under andre retningslinjer. Så da brukte vi den matematiske modellen vår til akkurat det. Hva kan skje hvis Norge endrer vaksinasjonsprogrammet til en enda nyere vaksine som beskytter mot enda flere HPV-infeksjoner?

Vi fant at vi kunne forhindre enda flere tilfeller av livmorhalskreft! Det virker kanskje ikke overraskende, men nå er det opp til beslutningstakerne. Er det en effektiv bruk av Norges folkehelseressurser å betale de økte kostnadene ved oppdatering av vaksinasjonsprogrammet for å forhindre disse ytterligere tilfellene? Eller er det andre intervensjoner som kan gi mer folkehelse for pengene?

Hjelper beslutningstagerne å beregne kostnader og effekter

Vi kaller inngrep som gir god valuta for pengene for «kostnadseffektive». Vi vil analysere avgjørelser som er usikre, komplekse, har forskjellige fordeler og risikoer, forskjellige interessenter og forskjellige perspektiver på hva som er viktigst. Altså avgjørelser som møter politiske beslutningstakere hver dag.

Norske politikere har tatt avgjørelser vi tror vil redusere HPV-infeksjoner og påfølgende livmorhalskreft kraftig de neste to tiårene. Avgjørelser som vil eliminere livmorhalskreft som folkehelseproblem. De norske tiltakene til sammen gjør at vi forventer dette resultatet like etter Australia, et av de aller første landene i verden til å starte HPV-vaksinasjon.

Hvor går veien videre?

Men - og dette er viktig å huske - dette er fortsatt bare begynnelsen.

Truslene mot folkehelsen er dynamiske og konstante. Det vet vi mer enn noen gang, nå som vi opplever en dødelig pandemi. For å møte de mest relevante og viktige utfordringene, må vi fortsatt følge sykdommer nøye og undersøke innovative metoder som kan hjelpe oss å beskytte og bevare befolkningens helse.

Aldri før har det vært viktigere med en samkjørt og uavbrutt innsats for å bekjempe trusler mot folkehelsen.