Aktuelle forskningssaker - Side 26

Under kreftutvikling mister cellene orienteringsevnen og vokser ukontrollert i alle retninger. Nå har forskere ved UiO og OUS oppdaget hvordan dette skjer.  

Sekunder kan utgjøre forskjellen mellom liv og død ved en overdose. Med nalokson i nesesprayform blir det enklere for venner og pårørende å hjelpe.

Ny forskning avslører bakterienes interne kamp om makten. Resultatet kan bli bedre vaksiner

En hjertetransplantasjon kan oppleves som å få livet i gave på nytt. Men din fysiske form etter operasjonen er helt avgjørende for hvordan det går med deg i etterkant.

Forskere ved avdeling for allmennmedisin har nylig publisert resultatene fra et stort prosjekt i Vestfold der alle sykehjem fikk opplæring i intravenøs behandling. Saken er også dekket av Aftenposten.

Ny forskning gir nye muligheter for dem som er for syke til å trene.

Brukermedvirkning skal ideelt sett gi bedre resultater i behandling. Men har vi egentlig så godt av å få være med på å bestemme behandlingen vår selv?

Vi blir mer og mer usikre på hva slags fett, og hvor mye av det vi bør spise. Her er de nye kostrådene om fett, hvilken type og mengde, som er best for barn.

Jonas Skogestad vant Idéprisen 2017 med forskerlinje-prosjekt.

Forskere har utviklet en ny genetisk test som kan forutsi hvilken alder vi får Alzheimers sykdom. Testen kan bidra til målrettet forebygging og behandling av sykdommen.

Nobelprisvinner i fysiologi eller medisin i 2012, Shinya Yamanaka, kommer til Oslo 6. september. Han holder foredrag om en ny medisinsk æra med induserte pluripotente stamceller – iPS-celler – og deltar i paneldebatt om etiske aspekter ved stamcelleterapi. Arrangementene er åpne for alle.

Styret i UiO:Livsvitenskap har besluttet å støtte den nyetablerte Helseinnovatørskolen ved UiO, NTNU og Karolinska Institutet. Med dette ønsker UiO:Livsvitenskap å bidra til at tiltaket får fotfeste og blir en sterk aktør i UiOs økosystem for innovasjon.

UiO:Livsvitenskap planlegger oppstart av innovasjonsprogrammet SPARK som er utviklet ved Stanford University. Målet er å få mer innovasjon ut av grunnforskningen. De to andre europeiske SPARK-programmene besøker Oslo i sommer for å dele sine erfaringer, og en av UiOs stipendiater tester ut programmets sommerskole i Japan.

Størrelsen på hjerteinfarktet er den viktigste faktoren for hvordan det går med pasientene i etterkant. Ny forskning viser at størrelsen kan reduseres ved bruk av betennelsesdempende medisiner.

Kaare R. Norum er en av Norges mest kjente forskere. Kanskje mest kjent i tospann med Ingrid Espelid Hovig i Fjernsynskjøkkenet på 70- og 80-tallet, men også tidligere rektor ved Universitetet i Oslo. At han har fått en sykdom oppkalt etter seg er for de fleste mer ukjent.

Dette er hans egen beskrivelse av hvordan sykdommen ble oppdaget.