Alle mennesker har kjent på frykt. De fleste mennesker har en eller annen gang kjent på angst. Både angst og frykt er helt naturlige reaksjoner som alle vil oppleve i større eller mindre grad i løpet av livet. Hva er forskjellen?
Frykt og angst skal egentlig hjelpe oss
Det er vanlig å skille mellom frykt som er en reaksjon på en konkret trussel og angst som er uro og bekymring uten noen klar årsak.
Følelsen av frykt er noe vi mennesker trenger og er en viktig overlevelsesstrategi. Den setter kroppen i stand til å forberede seg på enten kamp eller flukt. Uten fryktfølelsen hadde vi mennesker aldri overlevd som art.
På samme måte trenger vi angst. Den er et varslingssystem som, hvis den er til stede i moderat grad, kan forberede oss på mulige trusler og hindre at vi går inn i risikofylte situasjoner. Vi blir mer skjerpet, mer oppmerksomme og i stand til å finne en bedre løsning på ulike vanskelige situasjoner som oppstår.
Angst er et varslingssystem på høygir
Når vi føler angst eller frykt reagerer kroppen vår helt automatisk. Et hjerneområde kalt amygdala sender signaler til resten av nervesystemet vårt. Dermed frigjør kroppen blant annet adrenalin som setter oss i stand til å mestre faren. Når trusselen er over, jobber kroppen med å roe seg ned. Kroppen gjør dette altså for å beskytte oss.
Dette varslingssystemet kan imidlertid slås på unødvendig eller vedvare over unødvendig lang tid. Da bidrar det til noen av de hyppigste lidelsene vi møter i psykisk helsevern; nemlig angstlidelsene.
Angst er en vanlig lidelse
Mellom 15 og 20 prosent av den norske befolkningen vil i løpet av livet tilfredsstille kriteriene til en angstlidelse.
Det som kjennetegner angstlidelsene, er at symptomene blir så plagsomme og påvirker dem som er rammet på en slik måte at det går utover livskvaliteten og hvordan de fungerer i hverdagen. Angstsymptomene varer over en lengre periode, og selv om personen som er plaget forstår at det er helt urimelig er det vanskelig å kontrollere.
Symptomer på angst
Angstsymptomer er mangefasetterte, og det er veldig individuelt hvor plagsomme de ulike symptomene er for den enkelte. Vi deler ofte angstsymptomer i psykiske, fysiske og atferdsmessige.
- De psykiske innebærer blant annet en intens frykt og angst med overdreven bekymring over farene, men også vanskeligheter med konsentrasjon og søvn.
- De fysiske symptomene innebærer hjertebank og rask puls, brystsmerter, kvalme, muskelspenninger, hodepine, svetting og uvirkelighetsfølelse.
- De mer atferdsmessige symptomene dreier seg i stor grad om unngåelse av situasjoner som kan utløse angsten.
Mange med angst prøver unngå det som trigger angsten
Angstsymptomene opptrer alltid i bestemte situasjoner, og de som opplever den intense frykten vil koble angstreaksjonen til situasjonen de var i. Da vil de, naturlig nok, prøve å unngå tilsvarende situasjoner. Videre vil de, når angstprovoserende situasjoner oppstår, trekke seg ut av situasjonen.
Det personene med angst da opplever er at så lenge de unngår situasjonen, eller trekker seg ut av den når angsten stiger, så får de mindre plager. Når de har gjort dette noen ganger lærer de «at det var godt jeg kom meg ut av den situasjonen, da slapp jeg bli alvorlig syk».
Det stemmer på kort sikt, men på lenger sikt bidrar de til å vedlikeholde både unngåelsesatferden og angstreaksjonen. Mange opplever et betydelig svekket funksjonsnivå både i arbeid, skole og i sosiale relasjoner blant familie og venner.
Det finnes flere ulike typer angst
Det finnes mange ulike angstlidelser. Det som er felles for dem alle er en urealistisk frykt for ulike situasjoner eller gjenstander. Personene som er rammet overvurderer risikoen eller faren ved situasjonen og undervurderer helt klart sin egen mestringsevne til å håndtere den. Det er ikke vanskelig å tenke seg hvordan dette reduserer både funksjonsnivå og livskvalitet.
Panikklidelse
Panikklidelse er en av de vanligste angstlidelsene og kjennetegnes av et panikkanfall med en intens frykt, angst og ubehag. Med dette følger også symptomer som hjertebank, følelsen av å bli kvalt, skjelving, redsel for å besvime, redsel for å dø samt også ofte brystsmerter.
Panikkanfall er noe som i løpet av livet rammer mer enn 50 prosent av oss. For at det skal bli en panikklidelse må det mere til. Da må du ha flere panikkanfall etter hverandre, en konstant bekymring for nye panikkanfall og konsekvensene av dem samt en atferdsendring som for eksempel unngåelse.
Agorafobi
Panikklidelse kan ofte ses sammen med en annen av angstlidelsene nemlig agorafobi – redsel for store plasser (Agora = det greske torg). Agorafobien er mer preget av frykten for å være i situasjoner hvor det er vanskelig å komme seg unna eller få hjelp hvis vedkommende rammes av et panikkanfall. De typiske triggersituasjonene er her det å være hjemmefra alene eller være på buss, trikk, teater eller kino. De med agorafobi vil i stor grad unngå disse situasjonene, eller de er der med stort ubehag.
Sosial angst
Sosial angst eller sosial fobi er en annen og hyppig forekommende angstlidelse hvor frykten for sosiale situasjoner er det mest fremtredende. De sosiale situasjonene fremkaller angst selv om personen innser at dette er helt urimelig. Ofte vil de det gjelder prøve å unngå sosiale situasjoner, i frykt for hvordan de vil bli evaluert av andre til stede.
Andre angstlidelser
I tillegg til disse angstlidelsene er det personer som er plaget med spesifikke fobier (edderkopper, slanger, fly) og tvangstanker og -handlinger (tvangslidelser).
Vet vi noe om årsaken til angstlidelsene?
Årsakene til angstlidelser er sammensatte, og noen enkelt årsak har ingen klart å påvise. Det er som ved de fleste andre sykdommer og lidelser, både biologiske, sosiale og psykologiske faktorer kan spille inn.
I tillegg til genetiske risikofaktorer vet vi at langvarige stressreaksjoner og traumatiske livshendelser kan øke risikoen for å utvikle en angstlidelse.
Det finnes god behandling for angstlidelse
Er du rammet av en angstlidelse som går utover funksjonen i dagliglivet og livskvaliteten er det viktig å få hjelp til å håndtere lidelsen så fort som mulig. Som for alle andre psykiske lidelser er det viktig å komme i gang tidlig.
Akkurat som ved andre sykdommer og lidelser er det viktig å få mest mulig kunnskap om sykdommen/lidelsen. Jo mer kunnskap de som er rammet har om selve angstlidelsen, mulig behandling, forløp og symptomer jo bedre vil det bli å håndtere de plagsomme symptomene. Det øker også muligheten for å bli helt frisk igjen.
Det finnes veldig mange effektive behandlingsmetoder for personer som sliter med angstlidelser. Dette gjelder alt fra medikamenter til ulike psykoterapier.
Kognitiv atferdsterapi hjelper mange med angst
En av de mest anvendte metodene for behandling av angstlidelser er kognitiv atferdsterapi (KAT). I KAT er man spesielt opptatt av hva som opprettholder angsten. I KAT vil man, sammen med pasienten, både arbeide med tankene og atferden.
Typisk ved angstlidelser er katastrofetanker av typen; hjertebank er ensbetydende med hjerteinfarkt og død, følelse av tung pust er ensbetydende med kvelning og svimmelhet er ensbetydende med besvimelse. Ved å utfordre disse katastrofetankene slik at de erstattes med mer realistiske og hensiktsmessige tanker, kan angstsymptomene reduseres.
Terapeut og pasient har en dialog hvor de sammen vurderer for eksempel om hjertebank egentlig er ensbetydende med hjerteinfarkt eller død. Terapeuten kan så formidle at det er mange andre forklaringer på det å ha hjertebank og at det ikke nødvendigvis betyr hjerteinfarkt og død. Ikke minst er hjertebank vanlig og et normalt fenomen som ofte går over av selv. Kanskje andre tolkninger enn at det betyr hjerteinfarkt og død ville vært mer hensiktsmessig?
Det andre terapeut og pasient jobber med er unngåelsesatferden. Pasienten får informasjon om at det å unngå situasjoner bare er med på å opprettholde angstsymptomene. Pasienter med angstlidelser oppfordres derfor til aktiviteter de har unngått på grunn av angstlidelsen. Dette er svært ubehagelig, men også en svært effektiv metode for å bli kvitt sine angstsymptomer.
Ved å bli i situasjonen vil etter hvert angsten forsvinne (maks 10 minutter) og pasienten vil lære at det ikke er en nødvendig sammenheng mellom situasjonen, angsten og katastrofetankene.
Med riktig behandling av ulike angstlidelser er det all grunn til å tro at dette er noe man kan overvinne og bli frisk fra.
Andre blogginnlegg om lignende tema
- Bedre terapi mot depresjon
- Hvordan henger ensomhet og sykdom sammen?
- Kan en app hjelpe oss å forstå kompliserte psykiske lidelser?
- Kan grovbrød gjøre deg lykkeligere?
- Langtidsvirkninger etter terroren på Utøya
- Ten years after Utøya and still not sleeping
- Mental helse for alle
- Rett behandling forebygger selvmord
- Ensomhet: den glemte faktor i psykisk helsearbeid?
