I dag velger stadig flere å utforske ulike former for faste, enten av religiøse, helsemessige eller personlige årsaker. Tradisjonelt var faste knyttet til religion eller mangel på mat. I vår del av verden har faste blitt en trend knyttet til helse og velvære - og kanskje et ønske om å ta tilbake kontroll i en hverdag som stadig blir mer hektisk.
Dette leder oss til spørsmålet: hvorfor har faste blitt så populært, og hvilke fordeler og ulemper følger med?
Faste - fra religion til livsstil
Faste er definert som avholdenhet fra mat, og i noen tilfeller drikke. I dag er det mange som faster av religiøse grunner, slik som muslimene under Ramadan. Da skal muslimene verken spise eller drikke fra soloppgang til solnedgang i omtrentlig 30 dager. I likhet med muslimene har også jødene fastedager hvor de avstår fra mat og drikke fra soloppgang til solnedgang slik som for eksempel ved Jom Kippur. Det er også i kristen tradisjon å faste 40 dager før påsken, hvor de troende avstår fra kjøtt og spiser mindre enn vanlig.
Dette religiøse aspektet av faste var det som i utgangspunktet fascinerte meg. Det ledet meg til å skrive om et populært og mye diskutert tema, periodisk faste. Kostholdsstrategien som nærmest har blitt en mirakelkur eller quick fix for bedre helse og særlig vektnedgang.
Hva er periodisk faste?
Du har sikkert sett overskrifter av typen «Sliter du med motivasjonen, kan denne metoden være et alternativ» eller «Helene gikk ned 30 kilo på to år. Takket være ett grep». Denne metoden eller det ene grepet som går igjen er nettopp periodisk faste.
Periodisk faste er en kostholdsstrategi med flere ulike varianter, hvor du varierer tidsvinduet for når du skal spise og når du skal avstå fra mat.
En av de vanligste måtene å faste på er 16:8-dietten, hvor du i praksis har et spisevindu på 8 timer fra klokken 12.00 på dagen til klokken 20.00 på kvelden, og så faster de resterende 16 timene av døgnet. En annen måte er "alternativ dag"-faste, hvor du faster annenhver dag eller reduserer kaloriinntaket ditt betraktelig dagen du faster.
Dette er bare to av mange fasteregimer, men felles for dem alle er at de markedsføres i massemedia med vektnedgang som resultat.
Faste, og andre metoder for vektreduksjon, får ekstra godt fotfeste i en verden der forekomsten av fedme blant voksne har mer enn doblet seg siden 1990.
Hva sier forskningen om overvekt og faste?
Overvekt og fedme gir betydelig økt risiko for en rekke sykdommer, inkludert diabetes type 2 og hjerte- og karsykdommer. Vektreduksjon hos overvektige er derfor viktig for å forebygge disse sykdommene. Spesielt tap av magefettet gir stor helsegevinst.
Dette reiser spørsmålet om hvor nyttig periodisk faste er for vektnedgang. Hvilke fordeler og ulemper har denne kostholdsstrategien, og har vi nok forskning til å si noe sikkert?
Gir faste effektiv vektnedgang?
Til prosjektoppgaven om faste så jeg på en rekke vitenskapelige artikler. Jeg gjorde et litteratursøk hvor kun randomisert kontrollerte studier ble inkludert. Jeg tok bare med studier gjort på mennesker, ikke dyreforsøk. I slike studier blir forsøkspersoner tilfeldig fordelt enten til en behandlingsgruppe eller til en kontrollgruppe som ikke får aktiv behandling.
Til sammen elleve studier ble inkludert. Kun tre av elleve viste at faste var blant de mest effektive metodene for vektnedgang, men studiene hadde svakheter som gjør resultatene noe usikre.
- Den ene studien undersøkte effekten av både av alternativ dag-faste og 16:8-faste på overvektige og fedmepasienter over tre uker. Kontrollgruppen spiste sitt vanlige kosthold. Resultatene viste signifikant vektnedgang i begge gruppene som fastet sammenlignet med kontrollgruppen.
- I den andre studien fulgte forsøkspersonene 16:8-faste over åtte uker, mens kontrollgruppen spiste selvvalgt vektreduserende kosthold. I denne studien gikk begge gruppene ned i vekt, men gruppen som fulgte en periodisk fastediett gikk signifikant mer ned i vekt enn kontrollgruppen.
- Kun en av de elleve studiene jeg har undersøkt sammenlignet effekten av faste sammenlignet med effekten av vanlige slankekurer med begrenset inntak av kalorier. Effekten av alternativ dag-faste ble sammenlignet med kalorirestriksjonsdiett over en periode på tolv måneder. Resultatet var at begge gruppene gikk like mye ned i vekt.
I tillegg til de elleve enkelstudiene så jeg på en oversiktsartikkel fra 2022 som gikk gjennom mange tidligere publiserte artikler. Også her var hovedvekten på studier med mennesker, noe som gjør resultatene mer direkte relevante for klinisk praksis. Den viser også til studier der tap av magefett var tilsvarende ved periodisk faste som ved standard diett med reduserte kalorier.
Mye kan altså tyde på at det er det begrensende inntaket av kalorier som er viktigst for å oppnå endringer i magefettet. Enten det skyldes faste eller mer tradisjonell slanking.
Faste kan være enklere å gjennomføre enn tradisjonell slanking
Oversiktsartikkelen trakk frem noen mulige fordeler ved faste.
For noen kan det være enklere å følge en periodisk fastediett enn en tradisjonell slankediett med 25 prosent redusert kaloriinntak. Kanskje fordi sistnevnte innebærer at du må telle kalorier og ha full oversikt på hva du spiser.
En diett som er enklere å følge bidrar også til å forhindre ny vektoppgang etter at vektmålet er nådd.
Det er mye vi ikke vet om effekten av faste
I mange av studiene jeg så på har ikke de ulike periodiske fastediettene blitt sammenlignet med hverandre. Vi vet derfor ikke hvilken type periodisk fastediett som er best egnet for vektnedgang.
Det var heller ikke alle studiene som sammenlignet faste med mer tradisjonell slanking med begrenset kaloriinntak. Dermed er det uklart om vektreduksjonen skyldes selve fastedietten eller om det skyldes det reduserte kaloriinntaket.
Studiene var alle gjort på pasienter med overvekt eller fedme definert ut fra BMI-skalaen, så vi vet ikke om periodisk faste kan ha en helsemessig konsekvens også for andre.
I tillegg var varigheten på studiene relativ kort. For å kunne avgjøre om det faste faktisk er en effektiv strategi i kampen mot fedmepandemien må vi vite mer om langtidseffektene av periodisk faste både på vekt og risiko for diabetes type 2 og hjerte- og karsykdommer.
Mat er mer enn bare næring
Til tross for at det prates mye om fedme og vekt i forbindelse med faste, er det viktig å huske på at mat har en større betydning enn bare å gi oss næring.
Måltider har tradisjonelt vært en viktig sosial samlingsarena, og er essensielle for våre sosiale liv. Allerede fra vi er små barn i barnehagen lærer vi å spise felles måltider. Senere forsetter det med felles lunsj på skolen, bursdagsfeiringer med venner eller samlinger rundt middagsbordet både til hverdags og fest.
Det viser at mat har en unik evne til å samle mennesker. Mat er et sosialt bindeledd som styrker felleskapet og knytter oss sammen med hverandre. Mat er dermed mer enn bare næring. Det blir et symbol på felleskap, tilhørighet og tradisjon.
Faste kan ha sosiale konsekvenser
Gitt matens sosiale rolle kan det å avstå fra mat - som ved faste - skape en følelse av utenforskap. Når noen velger å faste, kan det i praksis bety at de trekker seg ut av felleskapet. Eksempelvis at de sier nei til middagsinvitasjoner eller takker nei til et lite stykke kake på en bursdag.
I enkelte kulturer er også det å dele mat en sentral del av gjestfriheten, og å takke nei kan ubevisst oppleves som en avvisning av gjestfriheten. Den ekskluderende opplevelsen rammer både den som faster, men også de rundt, som ikke alltid vet hvordan de skal inkludere.
Selv om faste i noen settinger kan føles ekskluderende for begge parter, kan praksisen også bidra til mer sosial aksept av religiøs faste. Den økende interessen for faste knyttet til livsstil, helse eller selvkontroll, kan trolig også bidra til forståelse og aksept av faste i en bredere, særlig religiøs kontekst.
Kanskje handler faste i dag like mye om identitet, sosialt samvær og kontroll som fedme og vektnedgang. Men er det å avstå fra mat et nyttig verktøy for å ta bedre vare på seg selv, eller noe som risikerer å skape avstand til det tradisjonelle felleskapet? Det gjenstår å se.
Prosjektoppgaven ble gjennomført med Professor Stine M. Ulven som veileder.
Les mer
- Prosjektoppgaven: Betydningen av periodisk faste for vektreduksjon
- Om religiøs faste i Store norske leksikon
- Oversiktsartikkel: Clinical application of intermittent fasting for weight loss: progress and future directions
Andre blogginnlegg om lignende tema
- Er honning sunnere enn sukker?
- Fakta og myter om trening og kosthold
- Hvor pålitelige er kostholdsrådene?
- Må overvektige bare ta seg sammen?
- Er viltkjøtt sunnere enn rødt kjøtt?
- Hva er gluten?
- Er egg bra for helsa?
- Tidlig introduksjon av mat forebygger matallergi
- Hva er forskjellen på type 1 og type 2 diabetes?
- Ny app hjelper pasienter å spise riktig
- Uten mat og drikke duger hjernen ikke
