Heidi Marie Kirkeng Meling

Prosjektets overordnede mål er å utvikle kunnskap om samhandling i depresjonsomsorg, og hva som hemmer og fremmer arbeidsdeltakelse for pasienter med depresjon innen allmennpraksis.

Bildet kan inneholde: kvinne, hår, hud, blond, hake.

Om prosjektet:

Dette ph.d-prosjektet er en del av et større NRF-støttet prosjekt om depresjon i allmennpraksis som har som mål å undersøke variasjon i helsetjenester og pasientforløp for pasienter med depresjon innen rammen av fastlegeordningen. Ph.d-prosjektet er tredelt og starter med en kvalitativ fokusgruppestudie, fulgt av to kvantitative longitudinelle registerstudier basert på kobling av flere nasjonale helseregistre.

Gjennom fokusgruppestudien ønsker vi å beskrive fastlegers og øvrige samarbeidspartneres syn på, og erfaring med, samhandling i depresjonsomsorg. Fokusgruppene vil finne sted på ulike steder i landet, og bestå av fastleger, psykologer og psykiatere, representanter fra NAV og fra HR-avdelinger i større bedrifter. Lydopptak fra fokusgruppene vil transkriberes og analyseres via tematisk analyse.

I de to longitudinelle registerstudiene kobles data fra Folkeregisteret, KUHR, Fastlegeregisteret, Norsk pasientregister, NorPD, FD-trygt og Den nasjonale utdanningsdatabasen. Utvalget vil bestå av en kohort norske innbyggere i arbeidsfør alder (18-67) som var i betalt arbeid med skattbar inntekt, og som fikk en depresjonsdiagnose (ICPC-kode P76) i allmennpraksis fra perioden 2009 til 2013. I den ene studien ønsker vi å se nærmere på samarbeidet mellom fastlegene og NAV, for å undersøke hvorvidt dette samarbeidet øker sannsynligheten for vedvarende arbeidsdeltakelse for personer med depresjon. I den andre studien vil vi undersøke mulige sammenhenger mellom ulike pasientforløp i depresjonsomsorg og vedvarende arbeidsdeltakelse for personer med depresjon.

Prosjektets bakgrunn:

Depresjon har høy prevalens i befolkningen. 1 av 5 opplever depressive lidelser i løpet av livet. Depresjon forekommer ofte i arbeidsfør alder, noe som kan ha alvorlige og langvarige konsekvenser og kostnader, både for individ og samfunn. I Norge dekkes over 99% av befolkningen av fastlegeordningen, og ifølge FHI er depressive lidelser den vanligste konsultasjonsårsaken for psykiske lidelser hos fastlege/legevakt i primærhelsetjenesten. Det er da også i primærhelsetjenesten de fleste tilfeller av depressive lidelser oppdages og behandles. Fastlegen skal ha en koordinerende rolle i depresjonsomsorgen, men vi vet lite om samhandlingen mellom fastlegen og øvrige samarbeidspartnere, som sekundærhelsetjenesten, NAV og arbeidsgiver. Lite er også kjent om hvorvidt det er uberettiget variasjon i depresjonsomsorg på tvers utdanningsgrupper, sosioøkonomisk status, kjønn, alder og bosted, og om hvorvidt slik variasjon og ulike pasientforløp har sammenheng med arbeidsdeltakelse for personer med depresjon. Dette er kunnskapshull dette ph.d-prosjektet ønsker å adressere.

Prosjektets tittel:

Collaborative depression care: aspects facilitating or hindering sustainable work participation.

Publisert 28. okt. 2019 11:22 - Sist endret 30. apr. 2020 10:19