Forskerprofiler

Formålet med studien er å bidra til økt oppmerksomhet på, og kunnskap om, underernæring hos eldre som mottar hjemmesykepleie

Prosjektet har som mål å evaluere om dei landsomfattande tilsyna med behandling av blodforgifting i sjukehus kan avdekke svikt i tenestene, om dei bidrar til forbetring når det er nødvendig. og korleis tilsyn kan bidra til betre tenester.

Dette er en studie for å få økt kunnskap om hvordan kommunelegene bidrar i det sektorovergripende og tverrfaglige folkehelsearbeidet.

Prosjektet ønsker å skape ny viten om epidemiologien rundt brudd-skader i en ski-destinasjonskommune.

Prosjektet ønsker å forstå og karakterisere pasientsikkerhet i primærhelsetjenesten ved å undersøke ulike perspektiv på fenomenet. Vi spør: ”Hvilke perspektiv og erfaringer har pasienter, helsepersonell og Helsetilsyn med pasientsikkerhet i primærhelsetjenesten?”

Målet med prosjektet er å skape ny viten om effekten av metenamin, både som forebyggende behandling og mot gjentatte urinveisinfeksjoner.

Studien ser på økt risiko for overvekt/vektøkning og ledsagende livsstilssykdommer ved ulike arbeidstidsordninger og skiftarbeid.

Prosjektet har som formål å undersøke ulike aspekter ved primærhelsetjenestens håndtering av pasienter med akutte gastroenteritter i Norge.

Kommer de riktige pasientene til diabetespoliklinikkene? Hvor stor er variasjonen i behandlingskvaliteten for pasienter med type 2-diabetes i primær- og spesialisthelsetjenesten?

Dette PhD-prosjektet er en del av et større intervensjonsstudie for å øke oppmøte til den eksisterende livmorhalskreftscreening-programmet blant innvandrerkvinner.

Dette prosjektet har som mål å klassifisere ikke-spesifikke nakkesmerter til meningsfulle kliniske undergrupper basert på data samlet inn over et år. Vi ser også på potensielle faktorer for prognose på utvalgte tidspunkt i studiet.

Prosjektet søker å bidra til økt kunnskap om risikofaktorer for urininkontinens og å utdype assosiasjonen mellom angst/depresjon og urininkontinens.

Målet er å kunne klassifisere uspesifikke nakkeplager i klinisk meningsfulle undergrupper som individuelt vil ha en bedre effekt av forskjellig behandling. Slike undergrupper kan gi ny innsikt i prognostiske faktorer og effektive retningslinjer for behandling. Dette vil gi informasjon som terapeuter enkelt kan bruke direkte i behandlingsplanen.

Prosjektet skal undersøke forekomst og utvikling av atopisk eksem hos førskolebarn i forskjellige deler av Norge

Prosjektet vil undersøke om apotek kan avdekke udiagnostisert diabetes type 2 og se på om det er forskjell på apotek som kun tilbyr risikotesting og apotek som tilbyr både risikotesting og måling av HbA1c.  

Risiko for underernæring er et veldokumentert problem hos hjemmeboende eldre, og vi undersøker om APPETITT kan åpne for nye måter å forebygge ernæringsmessig risiko.

I prosjektet «Øyeblikkelig hjelp innleggelser i sykehus - analyse av faktorer ved pasient og henvisende lege» skal vi analysere forskjellene i bruk av øyeblikkelig hjelp innleggelser ut fra et befolkningsperspektiv, og fra et allmennlege/ legevaktlegeperspektiv.

Prosjektet ønsker å undersøke hvordan pasienter med gjennomgått hjerneslag følges opp i primærhelsetjenesten.

Kunnskapen om bruk av legevakt og fastlege blant små barn, og hva som kjennetegner bruken, er mangelfull. Hensikten med dette prosjektet er å skaffe ny kunnskap om denne gruppens bruk av helsetjeneste.

Prosjektet skal søke ny informasjon om bruk av anestesilegebemannet tjeneste i grenseoppgangen mot legevakt.

Prosjektet skal undersøke sammenhengen mellom lungelyder og sykdom i en alminnelig befolkning

Målet med denne studien er ny forståelse og kunnskap om hvordan helseplager hos unge som ikke har fått full forklaring hos helseprofesjonelle oppleves og håndteres av de unge selv og av relevante parter i deres omgivelser, og hvordan kommunikasjonen er. Et tilleggs-mål er å bidra til dialog hvor de unges perspektiv får komme til uttrykk.

Prosjektet ønsker å øke kunnskapen om hvordan søvnproblemer hos pasienter med demens fortoner seg, og hvordan de kan behandles.

Prosjektet inngår i eit større prosjekt om konsekvensane av ein Giardia-epidemi i Bergen i 2004, og vil undersøke forskjellar i førekomst av matintoleranse i denne kohorten 3 år etter utbrotet, samt forskjellar i førekomst av CF og IBS 10 år etter utbrotet og endringar i førekomst over tid.

Formålet med studien er å oppnå mer kunnskap hvilke tjenester som ytes ved norske fastlegekontor, om interaksjonen mellom leger og pasienter i den norske primærhelsetjenesten, og i hvilken grad det foreligger forskjeller mellom de nordiske landene