Prosjektets bakgrunn:
Rusmiddelforgiftning er en vanlig problemstilling på legevakt. Det varierer fra sted til sted i landet i hvilken grad disse pasientene behandles på legevakt eller sendes videre til sykehus. I Oslo behandles de fleste rusmiddelforgiftningene utenfor sykehus, av Legevakten eller ambulansetjenesten. Tidligere forskning ved Legevakten i Oslo har vist at det er trygt å håndtere disse pasientene på legevaktnivå.
De siste årene har vi sett en økende forekomst av forgiftninger med gammahydroxybutyrat (GHB) ved Legevakten i Oslo. GHB er et dempende rusmiddel som kan gi alvorlige forgiftninger som krever akutt behandling. Det er liten forskjell mellom doser som gir rus og doser som fører til bevisstløshet, respirasjonsdepresjon og i verste fall død. Det kan også være stor variasjon i pasientenes kliniske presentasjon, og det finnes ingen motgift. Av drøyt 200 pasienter behandlet for GHB-forgiftning på legevakten i Oslo per år, blir halvparten sendt videre til sykehus, som er en stor andel sykehusinnlagte sammenlignet med andre rusmidler. Et spørsmål som har vokst fram ved Legevakten i Oslo, er om flere av disse pasientene kunne vært trygt nok behandlet på legevakt og dermed unngått innleggelse i sykehus. GHB er forholdsvis enkelt og billig å lage og politiet gjør årlig omfattende beslag. Det er derfor nærliggende å anta at det brukes over hele landet, og at problemstillingen er relevant for legevaktleger også andre steder, særlig der legevakten har mulighet for observasjon.
Ved Legevakten i Oslo, som ved mange andre legevakter, er diagnostikken av inntatt rusmiddel utelukkende klinisk, det vil si basert på opplysninger fra pasienter og komparenter sammenholdt med det kliniske bildet. Siden diagnosen GHB-forgiftning i seg selv ofte medfører at pasienten blir sendt videre til sykehus, har det vært reist spørsmål blant legevaktens leger om den kliniske diagnostikken av GHB-forgiftning er treffsikker nok.
Pasienter som behandles for GHB-forgiftning er en gruppe som er lite undersøkt når det gjelder klinisk diagnose verifisert med blodprøvetaking, og sammenheng mellom klinisk diagnose og riktig behandlingsnivå. Mange av pasientene som behandles for akutt GHB- forgiftning bruker også andre rusmidler, noe som kan lede til gjentatte kontakter med helsevesenet, ofte med blandingsforgiftninger. Slik inngår GHB-forgiftning i den større gruppen av akutte rusmiddelforgiftninger, som utgjør et stort helseproblem. Disse pasientene har ofte fått mangelfull oppfølging, noe som ikke minst er alvorlig med tanke på at den består av mange unge pasienter. Pasientgruppens sykelighet, samt høye kort- og langtidsdødelighet, har tidligere blitt godt dokumentert, men det har i liten grad vært sett i detalj på risiko for tidlig død blant det store antallet pasienter som har vært behandlet på legevaktnivå. Ved å undersøke langtidsdødeligheten hos disse pasientene vil man kunne finne sammenhenger mellom risiko for tidlig død og ulike pasientforløp, med særlig vekt på forgiftnings- og repetisjonsmønstre, samt hva slags oppfølging pasienten ble tilbudt og møtte opp til. Dette kan gi verdifull informasjon om hvordan man i fremtiden vil kunne gi best mulig behandling av rusmiddelforgiftningen der og da på legevaktnivå og skreddersy videre oppfølgingstiltak.
Prosjektets mål:
1. Undersøke om den kliniske diagnostikken av GHB-forgiftning er treffsikker nok, ved å sammenligne med påvist GHB i blodprøve.
2. Identifisere kliniske kjennetegn for hvilke pasienter med GHB-forgiftning som bør sendes til sykehus og hvilke som trygt kan håndteres på legevaktnivå.
3. Kartlegge langtidsdødelighet for pasienter behandlet for rusmiddelforgiftning på legevaktnivå, samt identifisere risikofaktorer for tidlig død.
Faglig bakgrunn:
ALIS, Allmennlegevakten i Oslo
Stipendiat, ALLMED, UiO
Hjemmeuniversitet:
UiO
Veileder(e):
Odd Martin Vallersnes, Mari Bjørnaas, Bent Håkan Lindberg
Prosjektets tittel:
Rusrelatert forgiftning på legevakt: GHB og langtidsdødelighet
Publikasjoner:
1. Gamma-hydroxybutyrate (GHB) poisoning: clinical diagnosis vs laboratory findings. Publisert i Clinical Toxicology. Skjelland, D., Jørgenrud, B. M., Gundersen, K., Bjørnaas, M. A., Brekke, M., Dalaker, V. M., … Vallersnes, O. M. (2025). Gamma-hydroxybutyrate poisoning: clinical diagnosis versus laboratory findings. Clinical Toxicology, 63(4), 253–260. https://doi.org/10.1080/15563650.2025.2463700