Kreft er en samlebetegnelse på mange sykdommer; brystkreft, prostatakreft, lungekreft, tykktarmskreft. Listen er lang. Det samme gjelder også blodkreft. Men hva er forskjellen på de ulike kreftformene?
Blodceller
Siden kreft kan oppstå i cellen må vi se nærmere på de ulike celletypene. I blodet har vi tre ulike celletyper (Figur 1):
- Røde blodceller. Disse cellene frakter oksygen fra lungene til de ulike organene i kroppen din. På tilbakeveien tar de med seg karbondioksid sånn at du kan puste ut.
- Hvite blodceller. Disse er en del av immunsystemet ditt og motkjemper infeksjoner. Kroppens voktere!
- Blodplater. Har du tenkt over hvordan et sår slutter å blø? Det er disse cellene som sørger for at blodet klumper seg slik at blødningen stopper.
Blodkreft oppstår vanligvis fra de hvite blodcellene. Disse omfatter både granulocytter (nøytrofiler, eosinofiler og basofiler) som utvikles fra myelogene stamceller (se Figur 2), og lymfeceller (B-celler, T-celler og NK-celler) som utvikles fra lymfatiske stamceller (se Figur 2).
De ulike cellene har forskjellige oppgaver i blodet. Lymfecellene har hovedansvaret for å beskytte kroppen mot fremmede inntrengere som bakterier og virus. Når disse cellene blir syke får kroppen problemer med å forsvare seg.
Tre typer blodkreft
Blodkreft er delt inn i grupper basert på hvilke celler som blir syke, hvor i kroppen kreften finnes, og hvor raskt sykdommen utvikler seg. Det finnes tre hovedformer for blodkreft:
- Leukemi
- Lymfekreft
- Myelom
Leukemi
Leukemi starter i benmargen. Det er her blodcellene dannes. Når en blodcelle i benmargen blir til en kreftcelle kan den utkonkurrere andre celler og spres til resten av kroppen via blodet. Leukemi er delt inn i fire undergrupper basert på hvilke hvite blodceller som er syke og hvorvidt kreften utvikler seg raskt (akutt) eller sakte (kronisk). Lymfatiske leukemier kommer fra lymfeceller mens myelogene leukemier kommer fra granulocytter (se Figur 2). De fire undergruppene er:
- Akutt lymfatisk leukemi (ALL)
- Kronisk lymfatisk leukemi (KLL)
- Akutt myelogen leukemi (AML)
- Kronisk myelogen leukemi (KML)
Lymfekreft
Lymfekreft, eller lymfom, er en kreftform som starter i lymfesystemet, som er en del av immunsystemet. Lymfesystemet inkluderer lymfeknutene, lymfeårene, brisselen (thymus), mandlene, milten og deler av fordøyelsessystemet. Vanlige symptomer på lymfekreft inkluderer hovne lymfeknuter og infeksjons-og blødningstendenser. Det finnes to undergrupper av lymfekreft:
- Hodgkins lymfom
- Non-Hodgkins lymfom
Myelom
Myelom starter i en type immunceller som kalles plasmaceller. Disse finnes i benmargen. B-celler omdannes til plasmaceller når de trengs for å bekjempe en infeksjon. Det finnes fire undergrupper av myelom. Den vanligste formen er myelomatose – over 90% av de som har myelom har myelomatose. Vanlige symptomer på myelomatose er smerter, spesielt i ryggen, slapphet og infeksjoner. De fire undergruppene av myelom er:
- Myelomatose
- Plasmacytom
- Lokalisert myelom
- Ekstramedullært myelom
Immunsystemet settes ut av spill
Blodkreft fører til ukontrollert vekst av én type blodceller. Dette gjør at blodet ikke kan utføre sine normale funksjoner, som å bekjempe infeksjoner eller å forhindre alvorlige blødninger.
Selv om blodkreft kan være svært alvorlig har forskning på disse sykdommene ført til bedre behandling og lenger overlevelse for pasientene. Det gir håp for fremtiden!
Vil du vite mer?
Dersom du er interessert i mer informasjon om blodkreft, anbefaler jeg disse nettsidene:
Blodkreftforeningen
Norsk Helesinformatikk AS
Selv forsker jeg på kronisk lymfatisk leukemi (KLL) og myelomatose. Finn ut mer ved å besøke nettsiden min eller ved å følge meg på twitter @SigridSkanland
Andre blogginnlegg om lignende tema
- Persontilpasset kreftbehandling kan hjelpe når standardbehandling svikter
- Skreddersydd kreftbehandling skåner pasienten
- Egne celler i kampen mot kreft
- Ny strategi i kreftbehandling: omprogrammering av kreftceller
- Ti viktige fakta om tykktarmskreft
- Bittesmå bobler i kampen mot kreft
- Vil finne kur for unge pasienter med hjernesvulst
- Et folkehelseproblem mindre
- Hva er vaccibodies?
