Nettsider med emneord «demens»

Det drøftes om det er riktig å etterkomme beboeres ønsker om å låse døren til rommene deres, slik at de ikke får uønsket besøk.

Nytt UiO-prosjekt skal se på hvordan helsen vår midt i livet påvirker risikoen for demens senere i livet. Prosjektet MetaBrain er finansiert av Novo Nordisk Fonden med 22 millioner kroner.

Ved demens-sykdommen Alzheimers hoper skadelige proteiner seg opp i hjernen og skaper problemer. Hvorfor klarer ikke hjernen å fjerne dem?

Personer med høyt blodtrykk har høyere risiko for demens. Hvorfor har de det? Kan det henge sammen med søvn?

Pahnke tildeles prisen for viktig forskning innen årsakssammenhenger ved demenssykdom, oppdagelsen av nye risikogener og utvikling av nye metoder innen diagnostisering. Pahnke hedres også for å skape samarbeid og nyutvikling på feltet på tvers av landegrenser og faggrupper.

Han tildeles prisen for å gjøre svært viktig forskning på demens både nasjonalt og internasjonalt, for sine bidrag i å implementere nasjonale satsinger og for å være en aktiv formidler og forkjemper for god demensomsorg.

Kan et molekyl funnet i frukt og grønnsaker brukes som en legemiddelkandidat mot Alzheimers sykdom? Det skal forskere ved Klinmed utforske i et prosjekt som har fått 3 millioner kroner fra Nasjonalforeningen for folkehelsen.

Skal hjernen din fungere normalt må den vaskes. Hvilken rolle spiller den væsken som befinner seg rundt hjernen og mellom hjernecellene dine? Og hvordan beskytter den mot sykdommer som demens og kreft?

Det nye Jebsen-senteret er offisielt åpnet og skal ha en varighet på fem år. Senteret skal ta utgangspunkt i ny kunnskap om hjernevæsken for å forbedre diagnostikk og behandling av pasienter med hjernesykdommer som demens og hjernekreft.

Professor Lars Nilsson får én million danske kroner fra Novo Nordisk Fonden for å utvikle kjemiske stoffer som forskerne håper kan brukes som medisin mot demens.

Professor Per Kristian Eide mottar prisen for sin forskning på hjernevæskens betydning for hjernehelse og hjernesykdommer som demens. I høst skal han i gang som leder for det nye K.G. Jebsen-senteret for hjernevæskeforskning.

K.G. Jebsen-senter for hjernevæskeforskning skal utarbeide nye verktøy for å diagnostisere og behandle hjernesykdommer som demens og hjernekreft. Det nye Jebsen-senteret ledes av professor Per Kristian Eide.

Målet med prosjektet er å utvikle et persontilpasset digitalt verktøy for å kunne diagnostisere demens tidligere. Dette kan gi bedre helsetjenester i kommunene. Midlene er tildelt av Forskningsrådet.

Demensforskningen ved UiO inkluderer blant annet studier av molekyler, søvn, melkesyre og livsstil. Her forteller fem forskere om sitt arbeid.

Hvorfor er det store forskjeller på helsetilstanden hos eldre? Førsteamanuensis Evandro Fei Fang leder forskningssamarbeid som skal se nærmere på dette spørsmålet.

Førsteamanuensis Evandro Fei Fang mottar prisen for 2023 for banebrytende forskningsresultater i jakten på effektive medisiner mot Alzheimers sykdom.

Saken gjelder en hjemmeboende pasient med demens. Ektefelle ønsker avlastning, mens pasienten ikke ønsker dette. Skal pasienten på avlastningsopphold – eller eventuelt langtidsplass på sykehjem – mot sin vilje?

En pasient med demens bor alene. Vedkommende nekter hjelp og opptrer truende overfor hjemmetjenesten. Pasienten opplever seg ikke som syk, og vil ikke på sykehjem. 

Beboer på sykehjem med demensdiagnose har alltid vært opptatt av renslighet, men behov og rutiner for dette er svekket. Pårørende forteller at pasienten verken vasker seg eller skifter klær, og selv tror at hen er velstelt. De ansatte på sykehjemmet har vanskeligheter med å få pasienten til å vaske seg.

To personer bor på langtidsavdeling på sykehjem, og har blitt et kjærestepar. Den ene har et stort seksuelt behov, den andre har minimalt med verbalt språk, men viser gjennom kroppspråk at oppmerksomheten settes pris på. De to er i korte perioder alene på rommet, men da følger de ansatte aktivt med på situasjonen. 

Beboer med kognitiv svikt har bodd på sykehjemmet i et par år. Vedkommende er aktiv og fysisk sprek, glad i naturen, og går tur daglig. Turene kan være i trafikkerte strøk eller ved vannet. Noen ganger går beboer seg bort. Vedkommende føler seg overvåket når ansatte følger med.

Saken omhandler en eldre beboer med kognitiv svikt og mangelfull forståelse for smittevernregler. Vedkommende vandrer mye rundt på institusjonen, og de ansatte er bekymret for potensiell smittespredning.

Drøftingen er av prinsipiell art. Spørsmålet man ønsker å drøfte er: Hvordan ivareta beboere som er vurdert til ikke å kunne ivareta seg selv, og ikke har tvangsvedtak, som ønsker å gå ut når dørene er låst?

Delirium er en vanlig og traumatisk komplikasjon ved sykehusinnleggelse hos eldre som vi har lite kunnskap om. Pasientenes nivå av dopamin, noradrenalin og adrenalin kan være nøkkelen.