Last ned statusrapporten 2009 her
Den opprinnelig strenge modellen med spesifikke inntakskriterier og regler for fortsatt behandling, er myket betydelig opp. Fra og med 2010 er det eneste absolutte inntakskriteriet opioid avhengighet. Andre behandlingsformer skal vurderes, men det er ingen forutsetning at pasienten har vært i behandling med sikte på en tilværelse uten bruk av opioider. Det er heller ingen aldersgrense selv om indikasjonen skal stilles strengere dess yngre pasienten er.
Regelverket for å avslutte behandlingen endres også. LAR har vært kritisert for å ”kaste ut” syke mennesker på grunn av rusmiddelbruk (les: på grunn av sykdommen de er i behandling for). Den ”LAR-interne” utviklingen og dialogen mellom sentrene har skapt enighet om at slike utskrivninger ikke skal skje så lenge pasienten er villig til å drøfte sine problemer. De nye retningslinjene sier spesifikt at utskrivninger bare skal skje dersom fortsatt behandling er medisinsk sett uforsvarlig – i alle fall så lenge pasienten har noen slags nytte av den og er villig til å gjennomføre behandlingen på en forsvarlig måte. Bruken av kontrolltiltak skal også endres. Mens slike tiltak tidligere ble brukt rutinemessig og over lang tid, sier de nye retningslinjene at tiltak slik som urinkontroller bare skal skje på medisinske indikasjoner. Det er også andre endringer som tilsier en mer åpen og mindre kontrollerende modell. Slike forhold gir mange spørsmål. Vil endringene bli gjennomført eller vil den daglige virkelighet i realiteten fortsette som før? Hvis endringene gjennomføres, vil dette føre til en utvanning av behandlingen slik at kvaliteten blir dårligere Vil sentrene overveldes av nye pasienter og ventelistene øke? Denne rapporten er den siste som speiler tidligere praksis. Den vil derfor gi et grunnlag for å vurdere om det blir endringer i praksis og hvilke følger dette eventuelt får.
Bak innhentingen av materialet ligger det en betydelig innsats i mange sentre og av mange medarbeidere. Det er naturlig å takke alle som samvittighetsfullt har bidratt med tid og krefter til dette arbeidet i en ofte travel hverdag. Nytt av året er at vi har gjennomført en undersøkelse av påliteligheten i svarene. Det er grunn til å være tilbakeholden med tolkningen av mange undersøkelser hvor mange ulike medarbeidere samler inn informasjon som omformes til tall og statistikk Vi har derfor undersøkt såkalt test-retest-reliabilitet. Vil skåringen bli den samme om den gjentas – er den pålitelig over tid? Vi har også undersøkt ”intertester reliabilitet”. Vil to ulike undersøkere skåre samme pasient på samme måte. Svarene på begge spørsmålet er i hovedsak ja. Men det er likevel slik at påliteligheten varierer mellom spørsmålet, og for noen er så lav at svarene bare kan tas som orienterende.