Et team norske forskere fant gjennom internasjonalt samarbeid at bruk av kunstig intelligens (KI) ved koloskopi økte funn av polypper med om lag 8%, men at risikoen for kreft påvirkes i liten grad.
Det forsøker forskere ved Senter for embryologi (CRESCO) å finne ut av. Nye funn om hvordan DNAet fra mor og far kopieres i de første stadiene av svangerskapet, tilfører en brikke i puslespillet.
Stadig flere opplever ubehag i tarmen, og flere får tarmsykdommer som cøliaki og inflammatorisk tarmsykdom (IBD). Nå har forskere kartlagt cellene i tarmen for å lage et atlas, og gjort flere funn.
Svangerskapsdiabetes, høyt blodtrykk, svangerskapsforgiftning og for tidlig fødsel kan være farevarseler om at mor har en genetisk sårbarhet for hjerte- og karsykdommer.
Vi vet om mer enn 30 stoff som er kreftfremkallende for lungekreft. Men da forskerne skulle se på hvorfor det er mer prostatakreft hos brannmenn, hadde man lite å gå etter.
Professor ved Institutt for medisinske basalfag, Kåre-Olav Stensløkken, mener at det er mye å lære av små karpefiskers evne til å klare seg uten oksygen. Fysiologen som skulle bli zoolog, gleder seg over å kombinere forskning på fisker og menneskelige organer – med mål om å redde flere liv ved organtransplantasjon.
Stipendiat Natalie Halvorsen publiserte denne uken en artikkel om KI-assistert koloskopi i prestisjetidsskriftet Endoscopy. Forskningsprosjektet undersøker fordeler og ulemper ved å bruke KI som beslutningsstøtte ved tykktarmsundersøkelser.
Brukere kan gi oss forskere viktige innspill som øker helseforskningens betydning og kvalitet.
I den største studien som så langt er gjort på bipolar lidelse og genetikk, har forskere funnet 36 gener knyttet til denne lidelsen. Dette er et viktig skritt mot å forstå de genetiske faktorene bak bipolar lidelse, noe som kan forbedre hvordan tilstanden behandles i fremtiden.
Størrelsen på morkaken påvirker babyens helse i magen. Forskere ved UiO og Ahus utvikler nå en avansert ultralyd for å kunne måle både barnet og størrelsen på morkaken i samme undersøkelse.
Flere vil kunne få ny lever. Forskning på små karpefisker fra en dam i Bærum, og en avansert maskin på Rikshospitalet, er de viktigste årsakene.
I Norge finner man hyppigere visse tarmbakterier enn i flere andre land. Her er det også flere som får blærekreft, tarmkreft og prostatakreft. Funnene kan gi nye muligheter for å forebygge disse krefttypene, ifølge en ny studie.
Siden 2009 har fødselstallene falt over hele Europa, og Norge er ikke noe unntak. Kan vi påvirke dette gjennom politiske beslutninger?
Selv om tynne melanomer øker mest, er det også en jevn økning i tykkere melanomer. Det viser en stor studie av melanomforekomsten i Norge siden 80-tallet. Kreftsvulstens tykkelse ved diagnose er viktig for prognosen.
Antall tilfeller av hjernehinnebetennelse og blodforgiftning går ned. Det er en tydelig effekt av at pneumokokksykdom har vært innlemmet i barnevaksineringprogrammet siden 2006.
.jpg?alt=listing)
.jpg?alt=listing)
