Bakgrunn
Legemiddelassistert rehabilitering (LAR) ble opprettet for å redusere mortalitet og morbiditet blant heroinmisbrukere, samt øke livskvaliteten og hjelpe de ut av misbrukermønstre. Mange av pasientene i LAR sliter med psykiske lidelser. Benzodiazepiner er effektive i kort-tidsbehandling av angst og søvnvansker, men er også avhengighetsskapende og blir misbrukt. Det var stor variasjon i bruk av disse stoffene mellom de regionale sentrene. Et av målene med de nasjonale faglige retningslinjene var å harmonisere behandlingen rundt om i landet.
Hensikt
Hensikten med denne studien er å finne ut hvor mange av pasientene i LAR som bruker legeforskrevne benzodiazepiner og z-hypnotika, hvor mye de bruker (sum DDD/12 måneder) og om det har vært en endring i bruken etter innføringen av de nasjonale faglige retningslinjene.
Metode
Informasjon om pasienter som mottok metadon eller buprenorfin, samt benzodiazepiner eller z-hypnotika i perioden 2008-2011 ble hentet ut fra Nasjonalt reseptbasert legemiddelregister. Resultatene ble presentert som prevalenser og mengder legemiddel målt i definerte døgndoser (DDD) for benzodiazepin og z-hypnotika samlet og anxiolytika og hypnotika hver for seg i de ulike periodene (før og etter 1.januar 2010). Andelene ble testet opp mot målevariabler som kjønn, alder og fylke og substitusjonslegemiddel. Analysene ble utført ved hjelp av statistikkprogrammet SPSS, versjon 21.
Resultater
44 % av pasientene hadde minst én utlevering av benzodiazepiner og z-hypnotika i 1. periode (før 2010), mot 47 % for 2. periode (fra og med 2010). Man fant ikke forskjeller mellom kjønnene hverken i prevalens eller valg av legemiddeltype (hypnotika og anxiolytika). Det var store forskjeller mellom fylkene, med en variasjon fra 10- til 69 % i 1. periode. Denne differansen var noe mindre i 2. periode hvor fylkene med lavest prevalens hadde økt sin bruk, mens høyprevalensfylkene var stabile. Det var store differanser i mengden benzodiazepiner og z-hypnotika som ble hentet ut fra resept i denne gruppen. Den totale mengden forbrukt benzodiazepin steg fra 1. til 2. periode. Drøye 30 % av brukerne ble definert som storforbrukere (≥ 400DDD/12 måneder) og hadde høy grad av komedikasjon med hypnotika og anxiolytika.
Konklusjon
Det har vært en liten økning i utleveringen av benzodiazepiner og z-hypnotika fra 1. til 2. periode. Samtidig har de regionale forskjellene blitt noe mindre. Funnene tyder på at det er blitt større likhet i benzodiazepin-forskrivningen til LAR-pasienter mellom fylkene, etter innføringen av nasjonale faglige retningslinjer. Retningslinjen har dermed fungert som intensjonen var, men det kan vanskelig sies at hovedfunnet med et økt forbruk av benzodiazepiner blant LAR-pasienter har vært et faglig fundert ønske eller er tilrådelig.