Heroinassistert behandling (HAB) ble introdusert i Oslo og Bergen i 2022 som et nytt behandlingstilbud for personer med alvorlig, langvarig opioidavhengighet, der eksisterende tiltak ikke har gitt tilstrekkelig effekt. HAB innebærer overvåket inntak av farmasøytisk heroin (diacetylmorfin) innenfor et strukturert, tverrfaglig program med dosering to ganger daglig og tilgang til medisinsk og psykososial oppfølging. Evalueringen, ledet av SERAF ved Universitetet i Oslo i samarbeid med RusForsk, Avdeling for rusmedisin ved Haukeland universitetssjukehus og brukerorganisasjonen ProLAR Nett, har fulgt pasienter, tjenester og utfall over fire år.
Funnene viser at HAB har rekruttert en liten, sårbar gruppe og bidratt til gradvise forbedringer i helse, rusmiddelbruk og selvrapportert kriminalitet for mange av deltakerne. Samtidig er behandlingen ressurskrevende, med høye bemanningsnormer og betydelige kostnader per pasient.
Rapporten konkluderer med at HAB gir positive resultater for pasientene, men er et , intensivt tilbud for en begrenset pasientgruppe, og anbefaler videre drift i Oslo og Bergen, samt å utrede tettere integrering i de eksisterende behandlingstjenestene for LAR, med mål om kostnadsreduksjoner. Samtidig advares det mot å redusere innhold og kvalitet i behandlingen, ettersom den ressurskrevende tilnærmingen, med tilstrekkelig høyt kvalifisert personell og et strukturert program, også er det som har bidratt til de observerte forbedringene hos pasientene.
Basert på internasjonale utviklingstrekk og behandlingsetterspørsel de siste fire årene, forventes det at den framtidige etterspørselen etter HAB kan bli avtakende snarere enn økende. Rapporten foreslår derfor å utvikle «forsterkede polikliniske rusbehandlingstilbud» som bygger på sentrale elementer i HAB-modellen, for en bredere pasientgruppe, men som mer fleksibelt kan tilpasses fremtidige endringer i rusmiddelbruksmønstre og komplekse pasientbehov enn det dagens HAB-klinikker gjør. Dette vil innebære å rette intensive kliniske ressurser mot funksjonsnivå og behov, snarere enn mot spesifikke stoffer som heroin.
HAB vurderes å ha gunstige effekter for pasientene som blir i behandlingen over tid, og rapporten bidrar med et kunnskapsbasert beslutningsgrunnlag. Det understrekes at beslutninger om ordningens videre framtid må tas på system- og politisk nivå, hvor prioriteringer og ressursbruk i LAR og det øvrige rusfeltet sees i sammenheng.