Forskning
Forskning ved instituttet
Instituttets forskning spenner over et bredt spekter av fagområder innen klinisk, pasientnær forskning og eksperimentell laboratoriebasert forskning.
Finn en forsker
Søk på navn eller fag- og arbeidsområde
Doktorgrad og forskerutdanning
- Ph.d. i medisin og helsefag
Etter fullførte medisinstudier eller mastergrad kan du ta en ph.d.-grad. Utdanningen er normert til tre år. - Postdoktorprogrammet
Postdoktorprogrammet er et karriereutviklingsprogram for forskere på postdoktornivå. - Nasjonale forskerskoler
Forskerskolene støtter opp under og utvider opplæringstilbudet ved ph.d.-programmet innen spesielle fagområder.
- Disputaser ved Klinmed
Les mer om instituttets rutiner for gjennomføring av disputaser. - Forskerlinjen
Et tilbud til medisinstudenter som ønsker å starte med forskning i studietiden. -
Dr.philos.
Dr.philos. passer for deg som av ulike årsaker ikke ønsker eller har anledning til å delta i det organiserte ph.d.-programmet.
Forskningsaktuelt
-
Hvordan går det med tarmen til personer med cøliaki?
Blodprøvene som brukes i dag viser ikke hele bildet av hvordan det går med tarmen til cøliakipasienter. Nå har forskere funnet proteiner i blodet som kan fortelle oss mye mer om hvordan sykdommen utvikler seg.
-
Tidlige tegn på Alzheimer og Parkinsons kan kanskje oppdages i blodprøver
I dag oppdages hjernesykdommer ofte først når hukommelsen svikter. Nå har forskere funnet tidlige endringer i hjernen ved Alzheimers sykdom og Parkinsons sykdom, som også kan spores i blodet.
-
Tarmbakterier kan bidra til alvorlig leversykdom
Sykdom i tarm og lever påvirker hverandre. Et molekyl fra tarmbakterier kan være med på å drive leversykdommen PSC, viser ny forskning. Funnet gir håp om behandling for den alvorlige leversykdommen, som særlig rammer unge voksne.
-
Nye kart over molekyler kan hjelpe oss å forstå flere alvorlige sykdommer bedre
Forskere har utviklet en teknologi som gjør det mulig å kartlegge tusenvis av molekyler samtidig. De nye «molekylkartene» kan gi viktig kunnskap om demens, kreft og andre sykdommer. På sikt kan de bidra til tidligere og mer treffsikre diagnoser og behandling.
