Nettsider med emneord «Kreft» - Side 2
De viktigste årsakene til sosial ulikhet i helse ligger utenfor helsetjenesten. Men også helsetjenesten kan bidra til slik ulikhet. I denne studien vil vi undersøke om pasientens sosiale bakgrunn spiller noen rolle for hvilken kreftbehandling som gis og om leger behandler pasienter forskjellig etter sosial status.
Satsingen får internasjonal oppmerksomhet. Målet for bidragsyterne er at alle kreftpasienter med avansert, ikke-kurerbar kreft skal få en mer målrettet og persontilpasset behandling.
Har du tenkt på at dine egne celler kan drepe hverandre?
Forskere har identifisert en ny immunterapi mot akutt myelogen leukemi. Immunceller programmeres til å gjenkjenne en mutasjon som finnes hos leukemipasienter. Resultatene gir håp om ny og effektiv behandling for den vanligste leukemiformen for voksne.
Alvorlig kreftsykdom utgjør en eksistensiell trussel mot alle sider av livet og kan føre til lidelse, usikkerhet og tap av kontroll.
Visste du at blodkreft ikke bare er én sykdom? Blodet består av ulike celletyper og kreft kan oppstå fra flere celler.
Grundigere undersøkelse av kreftsvulsten kan forlenge overlevelse hos pasienter med spredning av kreft.
Ved Senter for kreftcelle-reprogrammering, CanCell, forsøker vi å utvikle ny kreftbehandling basert på omprogrammering av kreftceller. CanCell er et Senter for fremragende forskning.
Exosomer er ørsmå bobler som cellene skiller ut. Hvordan kan vi benytte disse i behandling av kreft?
Det norske bioteknologiselskapet Vaccibody går så det griner. Hva driver de med?
I løpet av to tiår vil ikke livmorhalskreft lenger være et folkehelseproblem i Norge.
Tidligere var behandlingen av brystkreft omtrent lik for alle. Nå blir den tilpasset sykdommens forskjellige ansikter.
Velkommen til bokbading! Professor Jarle Breivik i samtale om sin nye bok "Løsningen på kreftgåten".
Selv om det har vært god fremgang i behandlingen av mange typer barnekreft, er noen fortsatt uhelbredelige. Nå gir presisjonsmedisin håp for unge pasienter som er diagnostisert med en sjelden og uhelbredelig type hjernesvulst.
For at vi skal holde oss friske er det viktig at cellene våre snakker sammen. Men hvordan gjør de det?
Årlig rammes over 30 000 personer av kreftsykdom. Rundt femti prosent som får diagnosen er mellom 20 og 65 år og dermed i yrkesliv alder. Diagnosen gir vanligvis lange sykefraværsperioder på grunn av medisinske behandlinger og funksjonsbegrensninger. Nye og mer effektive behandlings metoder innebærer at flere overlever kreft. Samtidig øker omfanget av seneffekter/langtidsvirkninger som f.eks. psykiske reaksjoner, fatigue/utmattelse, fysiske skader/utfordringer og spredning. Å fortsette i arbeid har positive effekter på den enkeltes økonomi og øker produksjonen i samfunnet generelt. Å komme tilbake til hverdagen og delta i et sosialt fellesskap med kollegaer kan bidra til at man overkommer negative bivirkninger av kreftsykdom og behandling, både for kreftpasienter og de som er erklært friske.
Me forskar på samanhengen mellom kosthald og ulike sjukdommar, særleg kreft og skrøpelegdom.
Søker du på kosthold og kreft får du mange treff. Men ikke alle råd om hva du bør spise når du har kreft er like gode.
Tykktarmskreft er en av kreftformene som øker mest i Norge og det snakkes og skrives mye om denne kreftformen.
Immunceller kan drepe syke celler, og den mest kjente metoden er å binde seg til den syke cellen og ødelegge den. Men celler har mange triks i ermet.
Glioblastoma er den vanligste og mest aggressive kreftformen i CNS. Behandlingsformen har vært nesten uforandret de siste tiårene, og immunterapi har foreløpig ikke vært veldig lovende. Med dette prosjektet ønsker vi å utvikle en ny terapiform mot glioblastoma.