Forskergrupper
Rundt halvparten av jordens befolkning kan i løpet av sin levetid regne med å få alvorlig sykdom eller død relatert til den gradvise aterosklerotiske utvikling på innsiden av arteriene.
Vi jobber med å avdekke og forstå nye mekanismer for avslutning av autofagi, ved å bruke Drosophila som modell.
Forskningsgruppen ønsker å klarlegge mekanismene involvert I cAMP-mediert regulering av proliferasjon, DNA-skaderesponser og apoptose i lymfoide celler, for på den måten å kunne identifisere nye strategier for bedret terapi av kreftformer som akutt lymfoblastisk leukemi hos barn.
Forskningsgruppens mål er å utvikle fremtidige behandlinger mot hjertesykdom. Vår visjon er å forstå de molekylære mekanismene som fører til hjertesykdom, slik at vi kan utvikle målrettet terapi som direkte motvirker sykdommen og samtidig gir et minimum av bivirkninger.
Vi fokuserer på å forstå matens roller i vekst, utvikling samt forebygging av livsstilssykdommer som diabetes og hjerteinfarkt. Vi forsker på de cellulære transportmekanismene og effektene til cellevekst, funksjon og metabolisme til kostholdslipider og andre matbestanddeler.
Vi forsker på ernæringsstatus hos barn og voksne med kreft og gastrointestinale tilstander, og undersøker hvordan tilpasset kostbehandling kan forbedre deres helse og livskvalitet.
Vi forsker på kolesterol-indusert inflammasjon og tidlig aterosklerose og hvordan kostfaktorer kan påvirke dette.
Mengden medisinsk kunnskap vokser raskt. Dette utfordrer både helsepersonell og pasienter når de skal ta viktige valg om behandling. Forskergruppen U-BET arbeider i skjæringspunktet mellom kunnskapsbasert medisin og atferdsvitenskap for å sikre at ny forskning kommer pasienten raskere til gode.
Forskergruppen GliaLab forsker på astrocytter, de stjerneformede gliacellene som omgir nervecellene i hjernen.
Vår forskningsgruppe er spesielt opptatt av ernæring til utsatte befolkningsgrupper og pasienter med kronisk sykdom, både innenlands og i det sørlige Afrika.
Vi studerer proteoglykan endringer ved inflammasjon og fedme og i nyrer relatert til diabetes. Vi arbeider også med kost og helse for utviklingshemmede.
Vår lab studerer hvordan hjernen omdanner sensorisk informasjon til oppfatninger av omverdenen. Fysiske stimuli som når våre øyne og ører er svært komplekse, men likevel synes vår oppfatning av den ytre verden ganske enkel. For å forstå hvordan vi er i stand til å samhandle med den fysiske verden så effektivt, studerer vi de grunnleggende prinsippene om hvordan kretsene i hjernen virker.
Vi utforsker det affektive, kognitive og nevrale grunnlaget for sosial atferd og sensoriske opplevelser, ved hjelp av psykologiske, nevrovitenskapelige og biologiske metoder.
Vi er en tverrfaglig guppe som forsker på en rekke tema innen helsetjenester, særlig innen kreftomsorgen for barn og unge voksne. Vi har prosjekter på klinisk kommunikasjon, samhandling i helsesektoren, psykososiale aspekter ved somatisk helse, og egenmestring av helseutfordringer. Vi kombinerer kvalitative og kvantitative metoder for å utvikle kunnskap som kan forbedre pasientsentrert praksis.
Vår overordnede målsetning er å gi ny kunnskap om hjernens plastisitet i voksen alder og dens betydning for nevrologiske og psykiatriske sykdommer - og samtidig bidra til brobygging mellom nevrologisk og psykiatrisk forskning.
Vi forsker på de cellulære og metabolske mekanismene som driver hjernens utvikling, sårbarhet og evne til reparasjon.
Laboratorium for hjerneutvikling og funksjonell billedgjøring (Laboratory of Neural Development and Optical Recording, eller NDEVOR) forsker på utviklingen av nevrale kretser i hjernen og på stamceller som kilde for nye nerveceller.
Forskningsgruppen arbeider for å utvide forståelsen av de patofysiologiske mekanismene som fører til akutt iskemisk skade med påfølgende omforming som kan lede til hjertesvikt. Gruppen ønsker også å identifisere nye terapautiske mål for å kunne redusere skadene ved slike tilfeller.
Vi studerer hvordan hjertet og sirkulasjonen blir regulert både hos friske og syke mennesker. Vi undersøker samspillet mellom sirkulasjon og respirasjon, kontroll av hjernens blodtilførsel og hvordan det er et samspill mellom det autonome nervesystemet og endotelfunksjon.
Forskergruppene ved Immunbiologisk laboratorium undersøker immuncellenes rolle i autoimmune sykdommer og i forsvar mot kreft og infeksjoner.
Vårt overordnede forskningsmål er å bedre forstå rollene til signalveier for stressreseptorer i normal fysiologi, kroniske inflammatoriske sykdommer, immunitet og kreft.
Vårt jobber med metoder for kausal inferens og levetidsanalyse, anvendt mot observasjonelle og randomiserte studier i epidemiologi og medisin.
Vi forsker på kjernekonvolutten, den viktigste forsvarslinjen for genomet vårt.
Vårt mål er å forstå hvordan nevral aktivitet i hjernen ligger til grunn for kognitive prosesser.
Hva vi spiser betyr noe for både menneskers og planetens helse.
Vi forsker på kostholdsutfordringer i den norske befolkning samt miljømessig bærekraftsutfordringer i det norske matsystemet.
Gruppen fokuserer på utvikling og evaluering av kostholdsmetodikk samt matvaner og kostholdsmønstre blant barn, ungdommer og voksne, og på sammehengen mellom kosthold og ulike sykdommer.
Forskningsgruppen har som mål å utvikle statistisk metodikk og programvareverktøy for kunnskapsoppsummering og sammenlignende effektforskning.
Vi studerer
Lipiddråpegruppen ønsker å forstå rollen til intracellulære lipiddråper og hvordan forandringer i disse kan bidra til utvikling av ulike lipidrelaterte sykdommer.
Hovedmålet for forskningsgruppen er å kartlegge kostholdets betydning for kreftpasienter. Vi har et spesielt fokus på pasienter med tarm- og prostatakreft.
Kompleksiteten i medisinsk kunnskap og praksis vokser raskt. Vår forskergruppe studerer hvordan vi kan møte denne utfordringen ved hjelp av nye strategier innen utdanning og kommunikasjon.
Vi studerer hvordan ernæring, gener og lipider kan påvirke utviklingen av fettlever, insulinresistens og fedme.
Laboratorium for molekylær nevrovitenskap forsker på molekylære mekanismer som er involvert i fysiologiske prosesser.
Vi undersøker de molekylære mekanismene som opprettholder genomisk stabilitet, med særlig fokus på kromatinstruktur, centromerbiologi og enzymfunksjon. Vår tverrfaglige tilnærming kombinerer strukturbiologi, biokjemi og biofysikk for å avdekke hvordan kromatin-assosierte proteiner regulerer genomets integritet i helse og sykdom.
Gruppen forsker på hvordan nettverk av hjerneceller samarbeider for å prosessere sanseinformasjon og å lagre minner.
NeSys er et laboratorie som studerer hjernens oppbygning og arkitektur, nettverkene som forbinder de ulike delene av hjernen og fordelingen av gener av molekyler i hele hjernen.
Forskningsgruppen studerer B-celler, immunglobuliner og adaptive immunreseptorer, med særlig vekt på multippel sklerose og andre nevroinflammatoriske sykdommer. Vi kombinerer klinisk materiale med enkeltcelleteknologi, immunogenetikk, langlesningssekvensering og bioinformatikk.
Nevrotransportørgruppen fokuserer på transportørproteinenes flytting av aminosyrer gjennom cellemembran, og betydningen av dette for normal hjernefysiologi- og sykdom.
Vår forskning fokuserer på å forstå vevsskader og reparasjonsprosesser etter nerveskade, spesielt ryggmargsskader.
Vi utvikler også nye strategier og prototyper av medisinske apparater for å gjenopprette tapt funksjon.
NK-celler eliminerer kreftceller og celler som er infisert med ulike virus og bakterier, samtidig som normale celler ikke drepes. Vi arbeider med å avsløre de molekylære mekanismene som gjør NK-cellen i stand til å skille mellom syke celler og normale celler.
Sist år ble nær 20 millioner nye krefttilfeller diagnostisert og nærmere 10 millioner mennesker døde av kreft i verden. Kreft er definert som ukontrollert cellevekst der kreftcellene ofte danner tumorer. Inne i tumoren er det et mikromiljø av løselige signalstoffer og næringsstoffer som støtter vekst og funksjon av kreftceller, støtteceller og immunceller. Immuncellenes oppgave er å forsvare kroppen mot at kreftceller får etablere- og utvikle seg. Men i tumor mikromiljøet blir immuncellene passivisert av kreftcellene. I dag er det utviklet medisiner som hindrer kreftcellene i å holde immuncellene i sjakk. Dette kalles immunterapi. Til tross for at immunterapi har ført til en revolusjon i behandlingen av kreftpasienter er det fortsatt et flertall av pasientene som ikke har nytte av denne behandlingen. Vi arbeider med å identifisere og motvirke mekanismene som gjør at immunterapi ikke virker optimalt. Vi tror at denne forskningen på sikt kan bedre effekten av immunterapi betydelig, og at dette kan bidra til å helbrede fremtidige kreftpasienter som ellers ville ha dødd av sin sykdom.
Vårt primære forskningsfokus er å forstå underliggende biologiske mekanismer av fettsyrer i kosten. Dette gjør vi ved å benytte storskala dataset (transkriptom- og metabolomdata) fra kontrollerte kostintervensjonsstudier og kople disse til kardiometabolske risikofaktorer.
Osäkerhet är en väsentlig del av all vetenskaplig aktivitet och sannolikhetbegreppet representerar det verktyg man brukar för att hantera osäkerheten. Vårt laboratorium fokuserar på att möjliggöra inferens med hjälp av sannolikhetsbaserade modeler inom diverse tillämpningsområden så som medicin, biologi och ingengörskonst.
En ledende forskningsgruppe i feltet mental helse og arbeidsliv blant medisinske studenter og leger.
Vi forsker på reseptorer som er uttrykt på celler av det medfødte immunsystemet.
Formålet med samfunnsernæring er å fremme god helse gjennom primær forebygging av ernæringsrelatert sykdom i befolkningen.
Vi undersøker mekanismer som styrer hvordan genomorganisering og kjernearkitektur påvirker skjebnen til fettstamceller, samt metastase i kreft. Vi fokuserer på samspillet mellom enhancer-interaksjoner, interaksjoner mellom nukleær lamina og kromatin, kromatintilgjengelighet, og binding og aktivitet av transkripsjonsfaktorer. Våre hovedmodellsystemer er Ⅰ) hvit og beige differensiering av fettstamceller fra friske individer og pasienter med lipodystrofi, Ⅱ) in vitro-modeller av EMT, og Ⅲ) metastatiske kreftcellelinjer.
Vi utvikler metoder i statistisk maskinlæring for å integrere multi-omics og andre data, f.eks. klinisk og farmakologisk informasjon, for å predikere pasientens prognose eller terapirespons.
Forskningsgruppens hovedmål er å utvikle statistiske metoder for å analysere data med kompleks struktur, høydimensjonale og/eller funksjonelle.
Vår forskningsgruppen utvikler statistisk metode og inferens for spesifikke problemer innen medisin, vitenskap, teknologi, industri og samfunn.
Vår gruppe studerer hvordan nevroner i pattedyrs hjerne kommuniserer med hverandre via synapser. Vår forskning tar sikte på å forklare mekanismene til synaptisk prosessering i hjernen hos pattedyr, og å videreføre de vitenskapelige resultatene til klinikken, for å bekjempe sykdommer i nervesystemet. Vi bruker avanserte elektrofysiologiske-, optiske- og datamodelleringsteknikker, for å studere synaptiske signalmekanismer i presynaptiske aksoner og postsynaptiske dendritter i kortikale nevroner.
Hjernens nevroner kommuniserer gjennom kontaktpunkter kalt synapser. Denne gruppen forsker på synapser og deres velutviklede evne for strukturell og funksjonell endring.
Vi ønsker å forstå hvordan regulering av T celle aktivering kan påvirke individuell mottakelighet for å utvikle autoimmune sykdommer og kreft.